Vi befinner oss i Romania under diktator Nicolae Ceaușescus kommunistregime. Der møter vi Gabita som deler hybel på et studenthjem med Otilia. Gabita blir gravid, men ønsker ikke å beholde barnet. Det skaper store problemer for henne i en tid der abort ikke bare var forbudt, men også livsfarlig. Hun ser mørkt på fremtiden med studieavbrudd med mer. Men Otilia vil hjelpe Gabita ut av ‘uløkka’ på illegalt vis. Men veien dit er mer tornefull enn de hadde trodd med miner som både maktmisbruk og angivere...

Dette bruker litt tid på å komme igang, men fra aborten skal settes igang, begynner virkelig filmen å sparke fra seg. Fyren som skal ta aborten er ganske sleip og er litt av en lurendreier. Han virker først hyggelig, så skal han ha mer og mer penger. Vi skjønner jo at han tar en stor risiko med mange år han kan komme i fengsel, men at han utgir seg for å være så hjelpsom er jo bare tøys, når han vil ha store summer for aborten, må de betale i naturalia, som føles enda mer skittent og forferdelig for studinene. Og derfra og inn er filmen meget gripende og jeg fikk en stor klump i magen av å se på det som skjer. Det er så fælt å se på aborten at dette føltes meget ubehagelig.

Romania har skapt mange gode filmer og de jeg har sett har vært eksepsjonelle som ‘Lazarescus død’ fra 2005. ‘4 Måneder, 3 Uker og 2 dager’ er regissert av Cristian Mungius, og er en særdeles velskapt film. Dette er den første filmen jeg ser av Mungius, men du verden for en filmskaper han virker å være. Konseptet og historien i filmen er meget sterk. Mungius klarer å skape en autentisitet og en troverdighet i materialet som virkelig er unik. Det gjør at du engasjeres ekstra mye. Alt føles både intens, spennende og direkte i måten ting utspilles på. Og som i ‘Lazarescus død’ står realismen i høysete. Filmen er filmet med håndholdt kamera og alt føles omtrent som en dokumentarfilm, bare meget mye bedre laget, som gjør at vi kommer svært tett på studentene vi følger.

Filmen har enormt gode skuespillerprestasjoner av begge hovedrolleinnehaverne Anamaria Marinca og Laura Vasiliu. Og alle rundt dem er også veldig troverdige i sine prestasjoner. Og når i tillegg filmen foregår under den fæle tiden under det ulidelig regimet til Ceaușescu, med en fortelling om menneskets grådighet og gode vennskap som står i sentrum. Den realistiske stilen er meget gjennomført i filmen. Det er alt fra farger og bildet som til en hver tid føles svært godt sydd sammen som om man virkelig er flue på veggen til det som foregår. Genistreken med filmen er at den har et uvanlig fokus, og vi følger nemlig venninnen til hun som skal ta abort, og gjennom henne får vi fortalt hele historien. Og det er også å forstå at denne filmen hentet hjem gullpalmen.

Konklusjon
Selve filmens innhold slo meg litt i magen, og jeg var ikke forberedt på hva filmen gav meg. Dette gikk skikkelig inn på meg og filmskaperen klarer å overføre følelser til meg gjennom det hele. Underveis sitter jeg som klistret å ser på. Alt ved filmen føles gjennomført og det gjør at dette blir en filmopplevelse som sitter i også langt etter at filmen er ferdig sett.

Dette er med andre ord en ubehagelig, men solid film som skaper et såpass engasjement i deg at du ikke klarer å la være å se ferdig og ville vite hvordan dette ender. Tittelen er også noe du skjønner underveis i filmen, uten at jeg skal avsløre den for deg.

Liker også at filmen er laget på få steder og med få rollefigurer, men likevel blir dette intenst som få filmer klarer å kopiere. Og det som skjer i filmen er såpass heftig at du glemmer litt at filmen faktisk ikke har noe musikk i deg overhodet før rulleteksten sitter inn, kun lyder av det som skjer på sett. Med andre ord vil jeg virkelig anbefale filmen videre om du tåler slike usminkede filmer med sterke historier.