Agent Kendig er en veteran i CIA som blir satt til jobb bak et skrivebord heller enn i felten, etter at en ny sjef er ansatt. Men Kendig nekter å gi slipp på yrket sitt og forsvinner imens han begynner å skrive på memoarene sine, der han truer med å avsløre detaljer fra etteretningsbyrået sitt. Og etter hvert jakter både CIA og KGB på Kendig, men det er vanskelig å lure en gammel rev...

Dette er en spionfilm i krysningen mellom thriller og komedie. Men filmen er noe nedtonet i forhold til andre spionthrillere, særlig med tanke på action og vold som nesten ikke er tilstede, samtidig som det er en veldig lett stemning i filmen. Nesten litt for lett og ufarlig, for en slik film å være. Og det er det jeg tror mange kanskje vil holde mot filmen. Personlig liker jeg litt av hvert og må ikke på død og liv ha så mye spenning i filmer eller alt for mye komedie heller. Likte litt av den lette blandingen vi får servert i ‘Hopscotch’.

Filmen er regissert av Ronald Neame som står bak andre filmer som ‘S.O.S. Poseidon’, ‘The Odessa File’ og ‘Scrooge’ (1970). FIlmen er bra satt sammen, både kunstnerisk og særlig med tanke på fotoarbeid og det filmtekniske. Selve plottet er også ganske greit, men filmen utmerker seg ikke særlig på komediedelen, men er litt lett og ledig i stemningen med munter musikk og ellers litt lurerier og fantestreker på lur fra hovedrollefiguren som holder hele galehuset i CIA for narr.

‘Hopscotch’ har stjerner som Walter Matthau i hovedrollen med komiske stjerner rundt seg som Ned Beatty og Herbert Lom i tillegg til Sam Waterston og Glenda Jackson. Walter Matthau er mild og koselig i hovedrollen som den djevelsk koselige men smarte CIA-agenten. Han står også for en mild komisk stemning i filmen som ikke hadde vært mulig uten at hans talenter og karisma hadde vært så til de grader tilstede. Og Matthau ser også ut til å trives svært godt i denne rollen.

Dette er ikke vanskelig å følge og det hele er litt gammelmannsaktig i måten filmen er sydd sammen på med et lavt men sindig tempo. Rammehistorien er definitivt i nærheten av en thriller, men det ligger en del fornøyelig og grei komikk som er med å live opp filmen, uten at den blir for plump. Det er moro å se hva hovedrollefiguren finner på for å ydmyke CIA. Og selv om ikke hovedrollefiguren er så veldig sympatisk, så er han i alle fall litt morsom og har sjarme i måten han utfører ting på i all sin kreativitet av påfunn og ideer som gjør filmen ganske underholdende.

Konklusjon
Filmen er mer fornøyelig enn morsom og mer oppfinnsom enn spennende. Likevel har filmen masser av moro og er full av energi. Men filmen har det samme litt småtriste fargespekteret gjennom hele filmen, og der kunne filmen vært livet litt mer opp. Til agentfilm å være, så er dette veldig annerledes. Det er ikke særlig action i filmen, men heller mer lett handling og det som skjer fører ikke til noe særlig konsekvenser, i alle fall ikke for liv. Og det at du føler aldri noe står på spill, gjør filmen ganske ufarlig og litt forglemmelig i lengden. Men undertegnede likte filmen nok til at du bør gi den et forsøk og særlig om du liker Walter Matthau, som gjør en utmerket rolle i filmen.