Noe har gått galt på et laboratorium i en post apokalyptisk verden. Et monster går løs og en liten gruppe unge menn og kvinner tar seg inn på området der det ikke virker å være noe liv igjen. Men det skal vise seg at de ikke er alene og plutselig står de overfor et mareritt de sjelden vil glemme når de får å gjøre med et monster i flere stadier. Med andre ord har de nok å stri med når terroren kommer tettere på enn de ønsker...

Filmen har meget fengende zynthmusikk som gir skikkelig 1980-tallsvibber. Allerede i åpningsscenen får vi presentert en alien som viser seg i døren foran en skrikende jente som vi skjønner får et kortere liv enn forventet. Vi følger et team som er bevæpnet og klar for å ta ut det som møter dem. Filmen leker også med dataeffekter og lyd på skrift i åpningstekstene. Og som om ikke b-filmlampene var begynt å lyse skikkelig så merker du i alle fall at dette er en b-film på dusjscenen som viser mye hud.

Filmen har nok hentet noe inspirasjon fra Alien, særlig er datascenene ganske lik i lyden og hvordan datamaskinen ser ut på skjermen. Noen av skuespillerne snakker også ganske like som Ellen Ripley fra Alien. Og spisescenen rundt bordet er ganske lignende som innholdet fra Alien. Men der Alien foregikk på et romskip, foregår dette heller på et laboratorium. Men der Alien er en skikkelig klassiker som hadde ypperlige effekter, føles dette mer som det er laget bak skjulet til bestefar i forhold. Det vil si at det hele er meget enkelt skapt med noen 'over the top' effekter som kanskje er mer underholdende enn overbevisende.

Dette har litt post apokalyptisk fealing over seg, og det blir en del blod, gørr og rare øyne. Vi har med noen mutanter å gjøre og noe skaper sykdom innad i gruppen. Hadde håpet filmen var mer ‘over the top’ når ikke filmen gled inn i det sporet jeg håpte på. Plottet er svært simpelt og dette har ikke allverdens å spille på. Men filmen har sin helt egen lille sjarme likevel. Det fordi filmen prøver å underholde med alle midler, så får det heller være at filmen aldri helt klarer å trollbinde meg på samme måten som en A-film ville gjort.

Det er også ganske lavt tempo i filmen og mye rart som skjer. Med andre ord merker man raskt at man har med en skikkelig b-film å gjøre. Jeg synes filmen har noe å spille på, selv om filmen aldri helt får meg sci-fi-fascinert på den måten jeg hadde håpet på forhånd. Dette er med andre ord ingen film i samme kvalitet som ‘The Stuff’ og andre b-filmer som er meget underholdende og stemningsskapende, selv om de ikke er de beste filmene. De praktiske effektene er svært enkle og selv monstrene ser ikke skikkelig ut de heller.

Konklusjon
Om du liker mer tradisjonell skrekk og sci-fi-blanding er dette ganske så lavmål og svært rart. Med andre ord har ikke filmen så mye å spille på annet enn den typiske b-film-stemningen der det lyser av at dette er en film som er mildt sagt laget på den andre gaten av Hollywood. Filmen forsøker å gi deg mye rart og monstrene har litt av noen stadier og skaper mye voldsomme scener. Mot slutten har filmen mer intensitet og filmen har spart noe på kruttet som kommer ut i sluttminuttene. I selve slutten har filmen mer å komme med enn hele den andre tiden av filmen til sammen. Du får en slutt som minner ikke rent lite om den første Alien-filmen og du får se mer av romvesenet med en syk menneskelignende tvist. Dette gjør at filmen blir verdt å se med typiske b-film-briller, men ikke særlig overbevisende reint sci-fi-messig.