( + )

Jim Douglas er en middelmådig racerbilfører som konkurrerer i destruksjon derbyløp mot førere som er halvparten av hans alder. Han bor i et gammell brannsatsjon med utsikt over San Francisco Bay med sin venn og mekaniker, Tennessee Steinmetz. Etter enda et løp ender i et krasj, finner Jim seg uten bil og drar inn i byen på jakt etter noen billige biler.

Han blir lokket inn i et eksklusivt europeisk bilutstillingslokale etter å ha sett blikket på en attraktiv salgsassistent og mekaniker, Carole Bennett. Jim er vitne til at forhandlerens britiske eier, Peter Thorndyke, er unødvendig voldelig mot en hvit Boble som ruller inn i utstillingslokalet, og forsvarer bilens ære.

Jim blir sjokkert over å finne at bilen er parkert utenfor huset hans, og at Thorndyke presser tiltalepunkt for stort tyveri. Et heftig krangel mellom Jim og Thorndyke blir avgjort når Carole overtaler Thorndyke til å droppe anklagene hvis Jim kjøper bilen med månedlige avdrag. Det blir et kjøp han ikke aner konturene av før bilen begynner å ‘leve’ sitt eget liv og oppføre seg som litt av en vinner...

Filmen åpner med et hasardiøst bilrace der mange vraker sine biler totalt i kampen om seieren, og dette gir et fint frempek om det som skal komme. Hovedrollefiguren er jo bilen selv men mannen som ender opp med å eie den lærer bilen å kjenne på en overraskende måte med alt bilen finner på.

Filmen er litt ellevill til tider, men med sterk forankring i sportsfilmen i form av konkurranseformatet i billøp. Filmen begynner med å bygge opp rundt en spesiell bil med en tilsynelatende egen vilje. Boblen i front er Herbie. Det blir mye at bilen kjører på egenhånd og noen ganger i en voldsom fart. Bilen har ingen problemer med å kjøre fra en hver annen bil. Liker hvordan filmen får frem personligheten til bilen.

Rollefigurene har en viss sjarme, men de er litt gammelmodige spilt. Men så kommer jo denne filmen fra en helt annen tid der Disney skapte filmer av dette slaget i stort monn. Det er i alle fall ingen problemer med Disneys familiefaktor over filmen, selv om bilen i front gjør en del uforsvarlige ting. Men heldigvis går det bra, om dog litt på slumpen noen ganger.

Regien er ved Robert Stevenson, som har laget en god del filmer for Disney med Mary Poppins som det store mesterverket. Han har laget en fin film også denne gangen, men litt enklere og mer simpel i formen. Men skuespilleren David Tomlinson er også med på laget i Herbie og han skaper en del moro. Komedien i filmen er litt krampaktig med mye slapstickhumor og andre gags som er mer vanlig i tegnefilmformatet. Det blir en del moro ut av at Herbie går på Irish coffee.

En del av lokasjonene ser også litt studioaktig ut som huset der racerbilsjåføren bor i. Lyden i filmen vitner om en eldre produksjon. Det blir også litt bruk av rask film, som er brukt på en ganske grei måte. Det er litt rart når bilen går opp på to hjul også, men det måtte vel til i humorens tjeneste sammen med de tilgjorte og forfjamsete fjesene som opplever moroa.

Liker moralen i filmen som kommer når personene i front bare er interessert i pengene som Herbie kan skaffe, heller enn å bry seg om bilen med det store hjertet og enestående bilkjøringstalentet. Det topper seg når sjåføren av Herbie blir kjepphøy og tror det er han som skaffer Herbie all suksessen med sine talenter heller enn at Herbie gjør det meste selv. Den argeste konkurrenten er også litt av en litt av en slemming. Og selv om det ofte lønner seg å være sleip, får heldigvis han seg litt av noen overraskelser underveis.

Konklusjon
Den første Herbie-filmen har mye sjarme, moral og varme i seg som gjør at jeg falt litt for det jeg så. Filmen tar seg også ganske bra opp gjennom forestillingen. Herbie har en del å spille på og har et enkelt og greit manus med mye artige ting som skjer. Det hele tar også kaken når en bjørn kommer seg inn i konkurrentens bil og blir kartleser. Musikken er også lystig og ganske passende til en slik film.

Det hele passer også bra til barn også med mye tegneseriehumor som at bilen blir skremt og havner på taket. Mot slutten blir det også mer og mer hindringer i veien, men innerst inne vet du at dette kommer til å gå bra og det er jo litt av moroa. Og avslutningen av filmen er mye mer ellevill enn første del og redder mye av inntrykket og får frem smil på munnen min og litt latter.

[ Filmen kan sees på streamingtjensten Disney+ ]