Vi befinner oss i Los Angeles i 1991. Jack Deth lever sammen med kona Lena på sjette året siden de drepte Whistler. Hap Ashby har tjent en formue på å investere og har flyttet fra gatene til en palasseiendom, og delte den med Jack og Lena. Men livet er i ferd med å bli vanskelig for Jack. Whistlers bror, ED Wardo, har dratt tilbake i tid og opprettet en "trancerfarm" under dekke av en miljøorganisasjon. GreenWorld hevder at det strever for å 'rydde opp i verden', men faktisk kidnapper de hjemløse og psykiske pasienter for å slavebinde seg i en trancerhær. Det er nok å stri med for Jack i som en trancerstopper...

Filmen begynner litt rolig som den første. Men dette tar seg raskt opp. Det er dog noen Trancers som skaper noe problemer. Hvis du ikke er vant til b-filmer kan dette muligens bli litt ensformig og traust. Dette minner litt om fealingen jeg fikk fra å se Phantasm-filmene. Det er omtrent samme produksjonskvalitet også. Denne gangen blir det konebonansa i Trancers-universet. Særlig siden Jack Death har dobbeltbooket seg.

Handlingen er ikke den aller beste, og dette føltes litt trashaktig til tider og er fortalt på enkelt b-film-vis. Det er litt kult å se trancerjegerne er i aksjon. Skuespillerne er ikke alltid de beste. Mannen i baseballdrakt som spiller full er ikke særlig troverdig og ikke morsom nok heller. Synes rett og slett den rollefiguren ikke passer helt inn. Helen Hunt er tilbake, og det samme er de andre hovedrollene fra første film. Og fremdeles er det Helen Hunt som spiller best og overbeviser bra som Jack Deths kone.

Synes den første filmen hadde et langt bedre preg over seg og var mer engasjerende. Denne andre filmen har langt mindre på lager, men er i det minste litt småunderholdende. Det gjør at jeg ruller en knallsterk toer på terningen for en film som er litt under midt på treet på underholdningsskalaen. Filmen veksler mellom mer seriøse dramascener og humorpoenger som er spredt utover i scenene. Det blir også noen actionfilmklisjeer som at det skytes på noen planter med antennelig veske på slik at de tar fyr.

Regien er ved Charles Band som også regisserte første film. Bands regi er ganske grei, og filmen fremstår som en granske ok oppfølger. Musikken er fremdeles veldig synthpreget og i noe samme spor som i første film. Det hele føles som en veldig enkel og billigvariant av noe Vangelis-aktig musikk. Man merker ikke veldig nøye at dette ikke har det høyeste budsjettet, men filmen fremstår litt b-preget til tider.

Konklusjon
Andre omgang med Trancers leverer varene omtrent som første film gjorde. Den er dog et lite hakk ned på noen punkter. Synes dog ikke plottet var like fengende og at rollefigurene ikke fikk like mye å spille på. Der første film var frisk og ble kulere og bedre utover i filmen, synes jeg Trancers 2 ikke har helt samme driven, men trekker ikke for mye for en film som underholdt greit opp i det hele, selv om filmen ikke stikker seg nok ut i mengden. Men om du elsket første film, er dette en obligatorisk film å se. Du får med andre ord litt mer av det samme, og det i seg selv er litt moro, men filmen har noe mer å gå på i gjennomføringen.