---

Terningkast:


Ingress:
En tidligere marinesoldat ved navn Jake Sully som sitter lenket til en rullestol etter en ulykke, blir rekruttert til å reise lysår unna til den fjerne planeten Pandora. Her skal han sammen med en gruppe soldater og militærteam kjempe en kamp for å få tak i et sjeldent mineral som kan redde jordens energikrise. Men atmosfæren på Pandora er giftig, derfor har det blitt opprettet et eget Avatar-program hvor mennesker kobles via bevisstheten til en Avatar. Disse er et genetisk hybrid mellom menneskelig DNA blandet med DNA av de innfødte Na’viene på Pandora. Jake får i oppdrag å infiltrere de innfødte for å få tak i mineralet, men han blir raskt grepet av kjærligheten til denne nye fantastiske verdenen og det skaper tvil i Jake. Han ender etter hvert dermed opp med å lede Na’vienes kamp for å redde dem som sivilisasjon fra menneskene.

Anmeldelse:
James Cameron er etter tolv år endelig tilbake med nok en gigant. Selv om ’Avatar’ ikke akkurat likner på ’Titanic’ ser vi fra første stund hans intensjoner om å vise oss noe nytt og minst like storslagent som i 1997. Og han innfrir!

Med en god og passe lang innledning og presentasjon av historie og miljø, skaper han en forventning og treffende oppbygning til det som skal komme. Og så kommer dyrene, menneskene, na’viene, skapningene og det ene naturlandskapet etter det andre. Vi blir presentert for en ny planet med sin flora, fauna og sivilisasjon som får deg til å måpe i ren beundring og fascinasjon!

Selve historien er relativt enkel og filmen oppleves helt tydelig som et portrett av menneskeheten, det verste ved oss selv, men også det beste, representert først og fremst ved Na’viene. Den synes like klar i sin USA kritiske vinkling, en vinkling som både er ny, spennende og overdrevet i ett. Det er ikke vanskelig å se et bilde av USA som militærmakt som knuser alt og alle som er under seg. Historiemessig kan den virke i tynneste laget. Blant annet hvorfor blir det krig egentlig? Er det kun på grunn av de skyteglade amerikanske krigshisserne, som også blir fremstilt som litt VEL dumme? I så fall blir det hele litt enkelt, som for å få i gang en krig så man kan vise de gigantiske krigsslagene. Når dette er sagt, så oppleves dette likevel ikke særlig irriterende eller vesentlig. Mennesker har fra dag én vært i tottene på hverandre. Kriger foregår hver dag, også disse som regel uten noen som helst god grunn egentlig.

’Avatar’ som film fremstår som todelt positiv. Den ene siden er historien, karakterene og det grunnleggende menneskelige og følelsesmessige som hele filmen i gjennom er til stede. Filmen virker dermed verken grunn, tynn eller tom på noen måte slik mange andre blockbustere ofte gjør. Den er rett og slett grundig gjennomarbeidet og tilfører dermed filmen en god substans og dybde på flere plan.

Den andre store positive siden er selvfølgelig det visuelle. Man skjønner godt at filmen har tatt tolv år og lage! Dens visuelle uttrykk er bare vakker, oppslukende og en fryd for øyet, og slagscenene overgår alt innen film. Musikken er treffende pålagt rolig og oppsvulmet pompøs der den skal.

’Avatar’ er monumental på nærmest alle måter. Den er som selve filmen over alle filmer, og som alle har godt av å se, ikke minst på grunn av sin moral og treffende bilde på menneskets gode og dårlige sider. Den er så rik på miljøer, stemninger, eventyrelementer og følelser som bare James Cameron kan få til, i hvert fall i dette gigantiske formatet.