( + )

Vi befinner oss i år 1936 i en russisk ferielandsby der partiets kunstnere har sin sommerferie. På feriestedet er alt fryd og gammen. Der finner vi blant annet revolusjonshelten Sergej Petrovitsj, som alle respekterer og elsker, og hans kone Marusja og deres seks år gamle datter Nadja. Denne sommeren kommer Mitsjka fra den gamle overklassen. Han er Marusjas ungdomskjæreste og har en agenda med besøket. Det blir en sommer familien sent vil glemme...

Regien er ved Nikita Mikhalkov som selv spiller hovedrollen som revolusjonshelten. Filmen er meget lun og hjertevarm når den beskriver menneskene. Men styresettet og systemet i Sovjetunionen er ganske kaldt og kynisk og står som sterk kontrast til sommeridyllen i feriebyen vi besøker. Det er litt absurd øyeblikk når sommerjulenissen kommer. Han oppfører seg som en tulling, men viser seg å være en som har kledd seg ut for å lure de han kommer på besøk som en artig innslag. Den yndige damen Marusia er også veldig søt og har veldig god sjarme. Filmen ble belønnet med en Oscar for Beste Utenlandske Film, og vant Juryens Pris i Cannes.

Filmen føles bra underholdende hele veien og flyter stødig avgårde med et flott fotoarbeid med mye naturskjønne omgivelser, sommeridylliske steder og herlige rollefigurer som beriker filmen med sitt nærvær. Alt for å gi oss en film det er lett å bli glad i med en lun og fin filmfriskhet. Filmen har mye humor, sjarme og lun komikk som krydrer inntrykket. Dette kan minne litt om en slags russisk versjon av Änglagård til tider. Det er også scener der det høres ut som det haes sengehygge, men som viser seg å være at man pumper opp en ball i stedet på et soverom.

Dette er innimellom litt rar, men på en passe frisk måte som passer godt inn med helhetsinntrykket i filmverket. Det kommer også innslag av noen rare lyskuler som flyr inn i huset dette omhandler. Fotoet er variert med diverse innslag av mye forskjellige kameravinkler. Det er en grei variasjon i både nærbilder, oversiktsbilder og landskapsbilder med både flyt, bevegelse og zoom for å skape liv i bildet.

Alt er bra sømmelig fortalt hele veien selv om den inneholder både kjærlighet og elskov. Alt har en veldig sommerlig luft og selv om dette hører til i år 1936, føles dette bra tidløst likevel. Det er en lett og het atmosfære i filmen som du føler du blir en del av og smelter sammen med. Filmen bruker lang tid på å bygge opp rundt handlingen og la oss bli kjent med rollefigurene, før filmen forklarer helt hva som egentlig foregår. Du får også et innslag av sjåføren som konstant kjører rundt og leter etter byen Zegorianka, som ikke synes å eksistere. Mot slutten kommer alvoret mer til topp og du får en absurd biltur helt utenom det vanlige.

Konklusjon
Dette er en meget solid film i alle ledd. Liker feelgoodsiden med filmen og slutten står i sterk kontrast til det vi ser i resten av filmen. Og det gjør at vi får en styggelig og ganske trist ende på det hele. Det som er litt kult med filmen er at selv om det ferieres i en sommeridyll, så ligger bakteppet av en kommende krig bak å lusker i kulissene med gassmaskeøvelser og lignende. Du får et nostalgisk bilde av Sovjetunionen, slik det en gang var. Det hele utvikler seg til et klassisk trekantdrama og filmen lykkes hele veien med sine regivalg. Det er lett å se at dette ble en godt besøkt film på kino. Det gjør at jeg virkelig anbefaler filmen videre for den store opplevelsen jeg fikk av å se filmen.