Vi skal til en militærleir der årets rekrutter skal utføre førstegangstjenesten. I leiren samles mange forskjellige typer i alt fra den våpengale østfoldingen Ahre-Ketil Lillehagen, Preben Lohrengren fra Asker, Ola Halvorsen fra Haugenstua og Tanja Laila Gaup fra Finmark. Sammen skal de alle prøve å gjøre sitt beste, men det er ikke lett når de nevnte individene ikke passer helt inn i militærtjenesten slik den er ment å være...

Jeg var ikke så fan av Herman Flesvig, da jeg synes han er for krampaktig, men likte hans prestasjon i Rutete Ninja svært godt. Derfor gav jeg ‘Førstegangstjenesten’ en sjanse og jeg angret ikke. De to første pilotepisodene var ikke allverdens, men der skapte Flesvig grobunnen for alle de fargerike og morsomme rollefigurene som virkelig får blomstre i de nye episodene fra høsten 2020, der ting taes til et nytt nivå i komikk.

Formatet for serien er veldig bra. Digger de små korte episodene på rundt 10 minutter som gjør at man nærmest alltid har tid til å få unna en episode. Det gjør også at vi får små porsjoner av rollefigurene som gjør at man aldri går lei dem. Dette er samme oppskriften som Kevin Vågenes sin ‘Parterapi’ har brukt. Og rollefigurene er også nesten like gode som i ‘Parterapi’ på en måte der Herman Flesvig får brukt det beste av sitt talent for å blåse liv i dem og skape en atmosfære og miljø rundt dem.

Herman Flesvig er faktisk ganske morsom i serien. Han spiller rollefigurene på vellykket og svært moro vis. Det er også god variasjon i hvordan rollefigurene fremstår og det er lett å se forskjell på dem, slik at vi til en stadighet vet hvem som er hvem til en hver tid. Noe av komikken er i det drøye laget, men det er laget med et glimt i øyet, så Flesvig kommer unna med det.

Rollefigurene er bra varierte. Det er alt fra den drøye Tove Laila Lise Gaup som alltid skremmer sin faste menigmakker spilt av Mikkel Niva med all sin kåtskap. Hun snakker alltid dirty, er veldig marcho og er sterk som en bjørn. Det blir også mye moro med Ahre-Ketil ‘Rambo’ Lillehagen som har et ønske og det er å komme seg til Afganistan og drepe folk. Han er såpass artig enkel i hodet som rollfigur og misforstår alltid alt, og alle hans feil går ut over andre uheldige personer.

Et kapittel for seg selv er også Ole Halvorsen, som er fra Haugenstua, er hiphoper, veldig gangsta, men er født med feil hudfarge. Hans kebabnorsk og fremtoning er ganske moro. Det skal også nevnes at rollefiguren som det har vært mest snakk om, ikke vises i serien, og det er Mæhmed, som er kompisen til Ole Halvorsen. Så har vi sossen Preben Lohrengren som er pappagutten som snakker hull i hodet på alle og liker å være midtpunkt i alt han gjør. Det er også en rekke kjente fjes om dukker opp i biroller, som Erik Hivju, Jonas Kinge Bergland, Sebastian Trulsrud Brynestad, Bård Tufte Johansen og Kristofer Hivju.

Konklusjon
Første sesong har mye å by på og føles veldig artig. Det er svært moro å følge Herman Flesvigs fargerike rollefigurer, selv om det noen ganger blir litt småflaut å se på. Men for de fleste unge er nok dette litt av en innertier reint humormessig. Jeg likte første sesong og det skal som sagt nevnes at episodene etter pilotepisodene (De to første) er en god del mer gjennomarbeidet. Slutten på visen er også meget morsom, som gjør at jeg blir spent på hvordan sesong to, som allerede er planlagt, kommer til å fortone seg. Med andre ord er jeg faktisk begynt å like Flesvig i dette formatet når han boltrer seg med humoristiske rollefigurer.