( + )

Sagaen om huset med forbannelsen fortsetter. Denne gangen er det tid for å lage en dokumentarfilmserie om huset for TV. Det skaper mildt sagt mye hodebry og mareritt for TV-produksjonen, som ikke tar død og bedervelse på alvor. Og da begynner nye folk å då og forbannelsen går sin gang videre når nye personer entrer huset og snoker i det som har skjedd i fortiden...

Alt begynner med en lang bilscene der et par er ute å kjører. Alt ender med krasj etter at den lille gutten blander seg inn i kjøreturen. Handlingen foregår mer etter hverandre mer kronologisk enn de foregående filmene, men noe hopp i tid blir det og ting blir da forklart etter hvert hva som skjer når i en enklere tidslinje enn de andre filmene. Du får mer frempek i filmen over hva som skal skje senere i filmen. Ting forklares mer etter hvert og da skjønner vi hva som har skjedd.

Denne tredje filmen har et annet uttrykk enn de to foregående. Det hele blir mer standard, men likevel forankret i Grudge-universet. Filmen er ikke like skummel som de to første. Filmen er mer treg enn de foregående og har ikke like mye skrekk i seg. Men noe skrekk får du heldigvis. Det er noen jumpscares og noen scener overrasker også positivt i skrekkens tegn. Men du sitter ikke igjen med like mye inntrykk av denne filmen som av de foregående og stemningen er ikke helt like guffen, selv om filmskaperne prøver på å opprettholde skrekken.

Dette henger bra sammen med de foregående filmene og er interessant å se for fansen, selv om ikke filmen er av den helt beste sorten. Det skjer mer ting her som ikke skjer i de foregående filmene, om at folk kan bli reddet og lignende av andre mer gode spøkelser. Personer henges etter håret til Kayako fra taket og dunkes mot veggen. Du får også scenen med Kayako som kommer krypende ned trappen. Og spøkelset av henne blir lysere og lysere film for film. Filmen er litt opptatt av rumpemerker, benmerker, håndmerker og hår.

Det lages en dokumentar for TV med dramatiseringer av det som har skjedd tidligere i de andre filmene. Du får også en del forsøk på andre nye momenter, men jeg kan ikke si jeg trykte alle forandringer til mitt bryst like mye. Du får også se og høre den mest demoniske babyen bli født i en scene der alle som ser babyen blir vettskremt, men vi må pent vente en dtund med å se hvordan denne krabaten ser ut.

Konklusjon
Men selv om dette begynner litt svakt og standard, så blir filmen bedre litt utover i filmen og ting kommer seg mer og mer. Slutten er også litt rar og merkelig, men føles som en grei avrunding på det hele. Det gjør at denne oppfølgeren er viet mer til fansen av The Grudge / Ju On, enn til ‘skrekkfolket’ sånn ellers. Heldigvis har filmen noen skrekkøyeblikk verdt å få med seg, selv om jeg synes det var skuffende å få noe reproduksjon av ‘krype i trappescenen’ for ørtende gang. Men filmen er absolutt godkjent og jeg ruller en sterk treer på terningen.