|
Film: Poliziotto superpiù (1980)
Kategori: Action, Sci-Fi, Komedie, Fantasi
Land: USA, Spania, Italia
Regi: Sergio Corbucci
Spilletid: 107 min
Mediarating:
2.8 av 6 |
||
|
Serie: Terence Hill & Bud Spencer | Miami Supercops (1985) | Double Trouble (1984) | To helskrudde agenter (1983) | Vestens Hardeste Neve (1981) | Sammen tar vi prisen (1981) | Super snooper (1980) | I'm For The Hippopotamus (1979) | Jo mere vi er sammen (1978) | Crime Busters (1976) | Slå til, karer! (1972) | Trinity Is STILL My Name! (1971) | To glade pirater (Den sorte pirat) (1971) | They Call Me Trinity (1970) | God Forgives... I Don't! (1967) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Du må ikke undervurdere tankens kraft i en komedie...
Publisert: [ 20. Oktober 2020 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Alt begynner med en kriminell som har overlevd alle forsøk på å bli henrettet og nå skal han straks inn i den elektriske stolen. Hans navn er Dave Speed og han forteller oss her sin utrolige historie i hvordan han gikk fra å bli en svært gjennomsnittlig politimann til den beste i bransjen på kort tid. Og selvsagt har Dave noen triks og evner i ermet som gjør at alle de utrolige tingene han får til har sin forklaring når han med tankens kraft kan utrette de utroligste ting... |
|||
|
Anmeldelse: Dette er skikkelig artig og ganske crazeyaktig i komediestilen. Vi har med en superhelt av de sjeldne å gjøre. Han hopper ut av et vindu i 15 etasje og lander på beina på fortauet nedenfor. Han tar imot kuler med sin egen revolver og til og med fanger en kule med tenna. Og selvsagt blir det mye mye mer også som helten foretar seg. Etter å ha overlevd en kjernekrafteksplosjon skjer det noe med Dave Speed. Det skjer mye moro som at elefanter kommer ut i gaten og hovedfiguren forutser det lenge før han kan se elefantene. Han kan flytte ting med tankene sine og det blir det mye moro ut av. Et åpent kumlokk kommer på plass rett før en dirigerende politimann faller ned i det. Filmen har en del krumspring med handlingen og er mer tøysete og sketsjete enn å fortelle en helhetlig historie. Alt har en kraftig sjarme og glimt i øyet hele veien i hvordan ting leveres i denne komedien. Og i sentrum for det hele finner vi Terence Hill som server all komikken med sin store tilstedeværelse og vinnende vesen som gjør ham til en stor stjerne i utallige filmer. Han er ikke akkurat noen oscarskuespiller, men karismaen har han på plass og det teller for mye og gjør ham til en stor folkefavoritt og et italiensk fenomen i seg selv, sammen med sin mangeårige makker Bud Spencer, men akkurat i denne filmen er det ikke Spencer, men heller den eldre Oscarvinneren Ernest Borgnine, som er hans medspiller. Filmen er regissert av Sergio Corbucci som står bak storfilmer som kultfilmen Django og det store westernmesterverket, The Great Silence. Corbucci står også bak andre filmer med både Bud Spencer og Terence Hill i. Det hele er enkelt, men greit laget med mye enkle midler som vi er vant med fra Spencer og Hills tidligere filmer. Her brukes også en del svært banale kameratriks og effekter som skaper enkle illusjoner om kule superkrefter som Jesus sin gange på vannet som er gjenskapt her i en komisk scene foran noen barn der han skal hente en badeball. Det er også noe veldig 1980-talls over filmen på flere vis. Det kom mange andre filmer dette tiåret med samme type energi, type energiske effektbruk og samt lette og komiske underholdningsfaktor. Du merker at dette er en stor folkekomedie som leverer varene, selv om filmen aldri briljerer like mye som den underholder på sitt helt egne vis. Thememusikken er en skikkelig glad-disco-funk-blanding som er deilig levert i filmen. Alt begynner i bra tempo, men utvikler seg ikke så mye fra rundt en tredjedel inn i filmen da det meste av tingene er ute av sekken. Derfra og inn er det mye som skjer og en del moro, men filmen har ikke like mange overraskelser å by på, selv om filmen har noen tvister jeg ikke helt så komme på forhånd. Vi skjønner jo hvordan dette vil ende og da er det ikke veldig vanskelig å pusle sammen brikkene, så er det moro å se helt hvordan ting foregår. Det er en del moro som skjer underveis som liver opp denne sjarmoffensiven av en komedie. Konklusjon |
|||