---

Ingress:

Vi befinner oss i Brooklyn i USA og året er 1952. Det er et meget hipt sted der en del soldater som skal sendes til Korea er samlet. Og det tenker selvsagt de lokale gjengene å profitere på. Sammen med den platinablonde baben Tralala, lokker hun soldater med sitt fagre ytre i god tro på at de skal få seg noe og så kommer gjengen å slår ned offerne og så tar de pengene og deler dem. Det blir også tid til en storstilt arbeiderstreik der mye mørkt skjer i denne smeltedigelen av en bydel i New York...

Anmeldelse:

Last Exit to Brooklyn er en tysk-britisk dramafilm fra 1989. Filmen er basert på Hubert Selby Juniors roman fra 1964 med samme navn som filmen. Filmen beskriver litt av en tilværelse der vi får oppleve de vanskelige livene til fagforenede arbeidere, prostituerte og drag queens i et arbeiderklasse Brooklyn. Der får vi et samfunn fullt av narkotika, kriminalitet og vold.

Her møter vi mange rare, utpregede fargerike og dystre rollefigurer. Det er alt fra den homofile unge mannen George Boy som er forelsket i en av de ledende gjengfolka. Han setter farge på filmen sammen med den blonde jenta med dyp utringning som er noe mange ser flere ganger på, selv om dette ikke er snakk om noen stor skjønnhet som Marilyn Monroe, som dette rollefiguren nok har hentet inspirasjon fra. Det blir også tid til noen drag queens også. Homofile blir sett ned på og får virkelig gjennomgå i filmen.

Alt er regissert av Oscarnominerte Uli Edel, som står bak Baader Meinhof-filmen fra 2008. ‘Last Exit to Brooklyn’ er skutt i farger, men har ikke særlig utstrakt fargebruk. Bildet ser mye grått og litt trist ut med et lite grønnskjær i seg til en hver tid. Scenografien er også ganske gjennomført i filmen og dette ser veldig 1950-talls ut i hele fremtoningen. Skuespillerne er en hel gjeng med halvkjente folk i alt fra Burt Young fra Rocky til Rickie Lake og til Stephen Baldwin og oscarvinnende Sam Rockwell fra en rekke gode filmer som Den Grønne Mil, Moon med mer.

Det kan bli litt for mye av det gode. Det skjer rett og slett mye merkelig i filmen, men så er det jo noe av det filmen har å spille på også. Med andre ord er dette en voldsom film som forsøker å både provosere og sjokkere, men i mine øyne er ikke dette en film som har tålt tidens tann like mye og fremstår ikke i dag på samme vis som da den ble laget. Dermed har filmen tapt noe av sin overraskelsesmoment.

Konklusjon
Men selv om filmen omhandler mye rart og tidvis sitter bra, så blir jeg ikke helt overbevist hele veien til rulleteksten sitter inn. Til det er filmen for voldsom og utpreget fandenivoldsk til at jeg knyttes nok til den. Men på sitt helt eget vis underholder filmen ganske greit. Men det mangler en del for at dette skal kalles en skikkelig klassiker i min bok. Det er mye brutalitet i filmen, men dette kunne vært bedre skildret.

Scenene er ikke så underholdende og supre som jeg hadde håpet på, og sammen med det mister filmen en del av kraften sin. Synes også skuespillet er litt varierende, selv om det for det meste holder seg innenfor det akseptable for en slik film. Sjangerblandingen er også ganske mørkt og brutalt drama, og det er vel og bra, men filmen har mer å gå på mot forsøk på det perfekte innenfor sin genere. Likevel har filmen noe ved seg som gjør at den føles absolutt verdt å se. Derfor ruller jeg en finfin firer på terningen for en film med passe høyt tempo og mye som skjer hele veien.