Borat har vært i fangeleir i Kasakhstan etter at han brakte skam på landet etter sitt forrige eventyr i USA. Han får derimot et siste oppdrag der han skal overrekke apen Johnny, som er Kasakhstans kulturminister og mest kjente pornostjerne til visepresident Michael Pence. Og med på turen blir også datteren til Borat, Tutar. De får et nærere bånd etter alt de opplever i USA, når Borat igjen setter landet på hodet med sin naive galskap...

Borat er tilbake i det jeg trodde skulle bli en bare usmakelig film ut i fra traileren å dømme, men filmen er bedre satt sammen enn jeg hadde trodd. Om du trodde den første Boratfilmen gav deg mye pinlighet, så synes jeg nesten dette ‘topper hele driten’. Borat ble en kjempesuksess som var på alles lepper da Sacha Baron Cohen skapte den kasakhstanske moroklumpen. Og formen på filmen er den samme denne gangen som en slags iscenesatt dokumentar med Borat i hovedrollen.

Borat 2 er laget med enkle spøker som dras helt ut i kombinasjonen mellom naive dobbeltpoenger som gjør filmen ytterst drøy. Og det er disse dobbeltpoengene som redder filmen fra å tippe over stupet og holde seg godt innenfor på underholdningsskalaen som en vellykket komifilm. Det hele er sydd sammen av både stagede scener og ekte reaksjoner på stunts der du aldri er helt sikker på hvor fiksjonen begynner og ektheten begynner hos birollefigurene.

Sacha Baron Cohen er en svært god og modig komiker. Han spøker der andre ikke våger. Og når man er jøde selv, kan han selvsagt komme med de drøyeste utspill uten at noen kan ta han på det. Jødespøkene går også langt i denne filmen, men det spøkes også med mye annet. Det blir Koronaspøker, rasistiske spøker, kvinnefiendtlige spøker og selvsagt spøker som sparker ut mot presidenten selv, Donald Trump. Liker også skuespillet godt med Cohen i front, men bulgarskfødte Maria Bakalova leverer også varene og er med på å gjøre dette både sårt og morsomt på samme tid.

Filmen får meg både til å le og gremmes om hverandre, nesten mer enn jeg husket den forrige filmen klarte, selv om den var morsom den også. Det er noe eget med hvordan Cohen skaper øyeblikk når han tar ordet og kjører showet foran andre mennesker og får dem til å bli dypt sjokkert og oss seere til å ville grave oss ned i stolen av flauhet. Og humoren hans har hele veien en dobbelt bunn og spøker med svært satirisk innhold.

Humoren skal ofte ned i underbuksen og det blir drøyt som bare det. Men det kommer også innslag av Ku Klux Klan-kostymer og misforståelser med abortspøker der selv de kristne får gjennomgå. Du blir også vitne til den flaueste dansen ever der du blir vitne til far og datter på dansegulvet der datter viser underbuksen med mensblod smurt ut over den. Men gjennom filmen er det amerikanere som støtter Trump som får gjennomgå mest.

Konklusjon
Om du likte første Boratfilm, er dette mer i samme gaten, og faktisk ganske så vellykket i så måte. Filmen går veldig langt på enkelte spøker og du ler godt når ikke pinligheten tar deg så du må se bort noen ganger. Så med andre ord er dette filmen for deg som ikke støtes så lett, og Borat er seg selv likest i denne omgangen også. Jeg hadde trodd at Cohen hadde begynt å gå tom, men filmen underholder langt mer enn jeg hadde trodd på forhånd. Med andre ord viser Sacha Baron Cohen at han ‘still going strong’ i en liten film, laget med sparsomme midler, men med stort nedslagsfelt og god underholdningsverdi for det rette publikummet.

[ Filmen kan sees på streamingtjenesten Amazon Prime ]