( + )

Vi befinner oss på starten av 1900-tallet. Arthur Kipps er far, enkemann og advokat. Han blir nødt til å reise til en avsidesliggende landsby for å gjøre opp i boet for avdøde Alice Drablow. Landsbybeboerne fraråder Kipps å besøke det gamle huset og vil at han skal dra fra landsbyen med det samme. Han er såpass pliktoppfyllende at han drar ut til huset som ligger på en øy, men merker raskt at han ikke er velkommen i huset. Da begynner merkelige ting å skje og det viser seg også at hans tilstedeværelse i huset setter barna i landsbyen i stor fare...

Dette er en remake av en gammel TV-film-klassiker. Filmen åpner med at tre unge jenter tar selvmord med å hoppe ut gjennom vinduet i et herskapshus. Alt er litt tregt igang, men filmen forsøker å bygge seg opp som en gammeldags spøkelsesfilm. Det gamle huset ser passe nifst ut, men likevel synes jeg ikke filmen er så skummel som den burde være. Scenene i tåkehavet er litt stemningsskapende.

Regien er ved James Watkins som er kjent for en del andre skrekkfilmer, blant annet oppfølgeren til Descent. I ‘Woman in Black’ klarer regissøren å skape litt creepy stemning, men uten den store gåsehudfølelsen. Fotoarbeidet er litt nestenbra i filmen med enkelte flotte bakgrunner og lokasjoner. Men filmen mangler litt fremdrift og er heller ikke like flott å se på hele veien som man forventer av en så påkostet film. Filmen er litt nedstrippet. I enkelte scener er det ikke annet enn bare musikk og lyd. Det er også sparsomt med dialog i filmen.

Det er litt uvant å se Daniel Redcliff som noe annet enn Harry Potter, men han klarer seg greit i filmen. Synes hovedpersonen er litt for kald og rolig. Han kvepper ikke, selv om han ser voldsomme ting, men heller bare trekker seg rolig unna. Første gang hovedpersonen ser den svartkledde damen, hadde jeg håpet på mer grøss. Denne scenen er litt tam og klisjemessig. Det er også lett å gjette hva som skjer videre i scenen og det gjelder også med en del andre ting i filmen. Det er dog en scene som fikk det til å kaldt nedover ryggen på meg, og den kommer helt mot slutten og involverer selvsagt den sortkledde damen.

Jeg lurer også på hva spøkelsene vil og om de er farlige eller gjør noe for de som er involvert i dem. Mye uforklarlige ting skjer i det skumle huset. Det er alt fra gyngestoler som gynger av seg selv til dører som åpnes plutselig. Det er mye spøkelsessyner og annet enkel grøss. Filmen har noen 'jump scares', men ikke som man skvetter skikkelig av. Da er det langt bedre filmer der ute i det øyemed. Dette blir heldigvis mer skummel etter hvert og den har helt klart sine stunder. Det toppes når en liten gutt kommer opp fra graven og vi får se den sorte damen som henger seg selv. Barn dør i hopetall og vi får ikke vite hvorfor før mot slutten av filmen.

Konklusjon
Alt i alt synes jeg denne filmen verken føles som fugl eller fisk. Den følger skrekkfilmkonvensjonene hele veien på en okei måte og tilfører aldri sjangeren noe nytt på noen som helst måte. Filmen vil muligens føles skummel for unge voksne som ikke har sett så mye skrekkfilm før, men om du er litt herdet, så er dette helt ok underholdning. Jeg ruller en meget sterk treer på terningen. Med andre ord synes jeg dette er en dugenes skrekkfilm verdt å se, men det skal understrekes at filmen ikke passer for barn, selv om Harry Potter er med ;)