Dave Garver er en prater og platespiller på radio. Til stadighet ringer en kvinnelig lytter inn for å få spilt sangen Misty. Hun sier med andre ord tittelen på filmen: ‘Play Misty for me’. Etter hvert kommer Dave i kontakt med kvinnen, og vikles med det inn i en psykopats syke verden etter et nummer med kvinnen. Og da bringes også Daves kjæreste inn i spillet...

Dette begynner med beskrivelse av jobben til Dave i radioen, og så introduseres den mystiske kvinnen Evelyn Draper, som viser seg å være den mystiske innringeren som stadig vil høre på Misty, og med det blir filmen straks mer interessant. Fordi denne jenta er ikke ute etter bare en one night stand og la det bli med det. Vi skjønner at rollefiguren Evelyn sliter med raseriutbrudd og ikke tar et nei for et nei.

Dave er litt av en fyr som ikke tror på kjærligheten og liker å ha åpne forhold. Han leker litt med kvinner og når en kvinne faller pladask for ham og blir hennes besettelse, begynner dette å ta mer av. Da får Dave merke at det ikke er bare lett å ha styringen på alle sine kvinner til en hver tid. Med andre ord har han begitt seg inn i et farlig begjær, på lignende vis som filmen fra 1987. Rollefiguren Evelyn har psykiske problemer og blir et monster når hun blir sjalu. Hun skaper mange mareritt for Eastwoods rollefigur i filmen.

Det er en hårfin balansegang i filmen for hvem vi holder med. Det fordi vi skjønner at den psykisk syke rollefiguren i sentrum av filmen er såpass skjør. Og det at hun åpenbart opplever psykoser og andre utfordringer i livet, gjør at vi faktisk føler litt med henne, særlig når hun forsøker å ta selvmord foran Eastwoods Dave. Og synes også at Eastwoods rollefigur kan virke litt ufølsom til tider, særlig når han forsøker å dra fra Evelyn når hun har prøvd å ta selvmord og trenger ham, for å være med kjæresten sin. Filmen er dog laget under en helt annen tid der menn var mer rundbrennere og styrte mer i forhold. Heldigvis er ikke Dave helt ufølsom, selv om Eastwood spiller ham uten så mye følelser og veldig tøff i trynet.

Dette er Clint Eastwoods regidebut som filmskaper. Filmen er filmet i Carmel i California, som er Clint Eastwoods hjemby. Det hele er utformet som en moderne thriller av det kule neo-noir-slaget. Med andre ord viser Eastwood mye gode takter i sin første film. Filmen skrues litt mer til etter hvert. Det gjør at dette føles både uforutsigbart og spennende. Med rollefiguren Evelyn som den store trøbbelmakeren som skaper en hel del problemer i paradiset til hovedrollefiguren. Det blir også litt og litt mer vold i filmen og med det skjønner vi at dette kan ta mer av mot slutten.

Liker hvordan filmen er skutt og dette føles svært vellykket skrudd sammen med god dialog som er enkel å følge og en lettfattelig filmfortelling. Alt er veldig 1970-talls i både utforming og gjennomføring. Dette føltes ganske variert og vi føler vi blir med på en reise inn i Daves tilværelse. Musikken spiller også en viktig rolle i filmen for å skape stemning. Den er noe nedtonet og begrenset til den musikken som spille i handlingen, med et av høydepunktene når hovedpersonen er på jazzfestival. Det betyr at mange scener også har fravær av musikk og der bare lyden spiller hovedrollen.

Konklusjon
Dette var en film jeg likte veldig godt. En skikkelig gromfilm av en thriller med passe greit driv og ganske spennende og altoppslukende når man ser den. Filmen bygger mesterlig opp mot den urovekkende slutten der et oppgjør møter. Handlingen endres hele veien underveis fra romantisk til kaotisk og nesten litt slaheraktig. I alle fall er psychoen væpnet med en kniv og er ikke redd for å bruke den. Slutten er meget intens og litt skrekkaktig. Med andre ord er thrilleren virkelig på plass i filmen og Eastwood får dette virkelig til å skinne og skape en helt spesiell og uggen stemning som gjør at vi sitter klistret til skjermen fra begynnelse til slutt.