Denne gangen har en morder sett seg ut de unge pasientene på et avsidesliggende rehabiliteringshjem. Der går morderen bananas og sniker seg innpå offrene en etter en og slasher dem. Han tar også seg av alle som bor i nærheten også. Det er duket for nok en fredag den 13. Denne gangen bærer også morderen den karakteristiske hockeymasken. Men om det er Jason som er tilbake eller ikke er det du skal finne ut iløpet av filmen...

Det hele begynner i skogen. En gutt i gult regntøy går gjennom skogen en mørk høstdag. Regnet øser ned og torden skraller. Gutten som vi ser er Tommy, stopper når han kommer til et gravsted. Der ligger Jason begravet. Like hører gutten noen rope i skogen. Han gjemmer seg i buskene og blir vitne til at yngre menn graver opp graven til Jason. Da de åpner kisten ligger Jason der med Hockeymasken. Det viser seg at han også har med seg masheten sin som han dreper begge mennene med. Og så kommer han etter Tommy også. Akkurat i det Jason løfter masheten og skal til å drepe Tommy, våkner han opp.

Det er gått noen år siden vi så Tommy i sist film. Det hele begynner i behandlingsstedet, Pinhurst. Det er et ungdomssenter for mentalt syke i landlige omgivelser der Tommy ankommer som den nye ungdommen. Der skal han forberede seg på et nytt liv i samfunnet som alle andre. Tommy sier ikke stort. Han ble nemlig sjokkskadet etter å ha drept massemorderen Jason som 12 åring. De har forsøkt alle mulige behandlingsmetoder og medikamenter.

De mentalt syke er virkelig fremstilt helt uten respekt. Alle virker som om de er helt korka i hodet. En gutt griser med sjokoladen rundt munnen som en liten gutt. Og så har vi den mentalt forstyrrede unge mannen med de svulmende musklene som klikker for den minste ting og bruker vedhugging som terapi. Sjokolademannen får en lei lekse når vedhuggingspsykoen også hugger ham opp. Da er Tommy noe bedre der han sliter med sine traumer og ser syner med Jason. Det krever litt av skuespillerne å spille slike roller og denne ungen gjengen er langt i fra troverdig nok til å bære filmen. Ikke fungerer nabokjerringa heller, fordi hun er litt for skrudd til. Det resulterer i at man aldri tar henne seriøst og heller ikke klarer å le av henne. Skuespillet er med andre ord så krampaktig på hodet at filmen føles uengasjerende.

Jason er død, så hvem skal dette handle om nå? Er Jason virkelig død? Mordene fortsetter i alle fall, men hvem er morderen denne gangen? Vi ser jo Jason i små klipp eller drømmer med Hockeymasken. Noen tror han er på ferde, men det er ikke så godt å si hvem det er som myrder. Fansen vil egentlig bare se Jason i aksjon og ikke en ‘lure-Jason’ eller en annen morder som tar hans plass. Personlig ble jeg også skuffet.

Mordene er ikke like varierte denne gangen og de virker også svært korte og nedklippede. Noe av grunnen er at man åpenbart ikke skal se hvem som utfører mordene, men dette fører til at filmen føles mye mindre skummel og skrekken blir lagt litt mer i bakleksen. Jeg trodde meningen med slike filmer skulle være at de var brutale og med nok blod og vold. De har i alle fall ikke spart på nakenheten som det er mer av enn de foregående filmene.

Det er vanskelig å komme innpå både ungdommene og morderen som man ikke vet hvem er. Filmen har nesten null creepy stemning og filmen føles også alt for dum til tider. Men man kan ikke treffe like godt hver gang. Det eneste man lurer på hvem som egentlig er morderen. Resten er fint lite å rope hurra for. De som lagde filmen tror det er automatisk skremmende å se sminkede døde personer med litt blod på. Mot slutten forsøker filmen å skape litt spenning, og i sluttminuttene tar filmen noe igjen for sin ellers så inkompetente start. Ikke føler jeg plottet i filmen ikke er noe særlig å skryte over. Særlig ikke den syltynne oppsummeringen helt på slutten om hva som virkelig har skjedd.

Konklusjon
Denne filmen er den dårligste i serien til nå. Etter den supre forrige filmen som har alt man ser etter i en god slasherfilm, var det skuffende å overbære dette triste femte segmentet som har svært lite å stille opp med på den ene eller den andre måten. Bortsett fra åpningsscenen og helt på slutten, føler jeg ikke denne filmen har noe å fare med. Dette ble for meg en nødslasher uten den store underholdningsverdien. Jeg kan ikke annet enn å rulle en toer på terningen fordi det er noen ørsmå lyspunkter som redder filmen fra den totale undergrunnen. Men i det store og det hele er dette en film som kjører helt på autopilot uten den store kreativiteten. Selv drapene føles som gjenskapninger av det vi har sett lignende til i de andre filmene.