---

Ingress:

Norman Bates kommer ut av fengsel etter 22 år. Han har sonet sin straff og siden det var tvil om saken hans, kommer tvilen tiltalte til gode, selv om en dame engasjerer seg sterkt for å ikke la en morder gå fri. Når Norman Bates kommer tilbake til huset der han vokste opp viser det seg raskt at han begynner å se syner igjen og han mor er tilbake i bøtteballeten. Men tvilen er der hele veien om det er Bates eller moren hans som er på ferde. Men er det Bates som er moren hans eller enn annen?

Anmeldelse:

Filmen åpner med den kjente drapsscenen fra Hitchcocks originalfilm fra 1960, og denne oppfølgeren er laget i farger også. Regien er ved Richard Franklin med musikk fra komponistmesteren Jerry Goldsmith. I rollene får vi nok en gang se Anthony Perkins som Norman Bates og samt Vera Miles og skuespillet er ganske greit. Denne oppfølgeren er ikke like klassisk som Hitchcocks film, men filmen er ganske bra lagt opp og temmelig underholdende utført.

Det er en del ubehagelige scener i starten. Det fordi man aldri blir helt klok på Norman Bates og om han er helt tilregnelig. Og det skjer en hel del rekke ‘stille før stormen’-scener. Bates får også virkelig kjørt seg med folk som ønsker at han skal forsvinne. Så lurer vi som seer på om det er bare Norman Bates som er gal i hodet eller om noen andre prøver å trekke han opp, så han skal sprekke. Og filmen sår også tvil om hvem som står bak mordene også.

Scenene når Norman Bates opplever at sin mor lever, skaper en ganske mystisk og spooky atmosfære i filmen, selv om vi vet at Norman Bates er en ganske ustabil fyr som ser for seg mye i hodet sitt. Filmen sår virkelig tvil på om det er noen andre i huset til Bates. Dette elementet, gjør at filmen faktisk føles ganske så spennende. Det gjør at denne oppfølgeren har en del mer å spille på enn jeg hadde trodd på forhånd. Og momentet med at det kan være en annen ‘mor’ i huset, er ganske nifst i grunnen.

Plottet er ganske kult satt sammen. Det er flere gode tvister i filmen underveis og det momentet at man aldri ser moren i det hun myrder, gjør at vi alltid er i tvil om hvem som er morderen eller moren er. Liker ganske godt dette mysteriumet og filmen fremstår som solid og vellykket, selv om den aldri blir like magisk som Hichcocks film. Synes også det var en god ide å ha Anthony Perkins tilbake i rollen som Norman Bates, som har blitt like mye eldre som han er i filmen. Han klarer å fylle rollen og gir oss noe kontinuitet fra første film med på kjøpet. Og det at Norman Bates-rollefiguren aldri er helt sikker på hva som foregår selv, er med på å gjøre filmen ekstra spennende.

Konklusjon
Alt i alt er dette ganske solid kokt i hop. Filmen blir mer og mer spennende utover i filmen og sluttscenene er ganske overbevisende med sitrende spenning. Liker også enden på visen i en film som virkelig hadde noen ess i ermet. Med andre ord er dette en ganske potent oppfølger til superklassikeren Psycho. Jeg er muligens litt snill når jeg gir filmen en svak femmer på terningen, men dette var særs underholdende skapt og om du likte første film, er dette en bra videreføring som jeg virkelig likte. Filmen er dog ikke perfekt, men langt på vei noe som utfordrer deg greit i grøsser og thriller-sjangeren.