( - )

Vi følger Chimo. Han drømmer om å bli forfatter. En dag møter han den engleaktige jenta Lila som nettopp har flyttet inn i nabolaget. Hun er overraskende frempå med ham, men han skjønner ikke hvor hun vil hen med ham. Chimo og Lila får et forhold på godt og ondt, der Lila er overraskende seksuelt frampå med ham. Han ønsker at hun skal være som alle andre og er forelsket, men kan Lila stå til forventningene og hvem er egentlig denne vulgære jenta?

Lila er svært fri av seg og det blir det mye småfrekk film av. Denne rollefiguren gjør virkelig filmen og skaper både live og røre for de rundt henne. Hun skaper liv rundt seg og det er vanskelig å vite hva hun vil foreta seg og si til en hver tid. Liker veldig godt kontrasten mellom Lila og Chimo. Der Lila er svært frigjort og Chimo mer tradisjonell og ordentlig. Liker også at filmen er litt romantisk av seg og ikke bare dristig. Liker også måten filmen er frekk på, det er ‘servet’ med en god porsjon humor og glimt i øyet.

I begynnelsen lurer vi på om Lila er i det frekke hjørnet med alle, men det viser seg at Lila har bein i nesen, selv om hun er ganske fri av seg. Hun er en lidenskapelig jente som vet hva hun vil og hvordan hun skal forføre menn med sin frekke feminine fremtoning. Vahina Giocante spiller Lila med så stor selvtillit og innlevelse at jeg virkelig tror på denne frie unge kvinnen som er både vill og vakker.

Filmen er litt småerotisk til tider med en bordellscene og mye seksuelt språk. Du får også en sterk voldtektsscene som gjør filmen litt vond å se også. Det blir mye følelser i filmen etter hvert og ting tar litt mer uventede veier enn man tror, selv om noe er av det litt forventede slaget med en slik ung kvinne som oppfører seg mildt sagt annerledes enn kvinner flest. Vi får også en forklaring på tittelen også etter hvert og den skaper en ganske grei avrunding på det hele, selv om enden på visen er mer klisjepreget enn resten av filmen for øvrig.

Det er en grei dybde i filmen og fin tematikk. Synes filmen blir mer og mer appellerende etter hvert som vi får se at denne Lila har mer ved seg enn du først aner. Og det samme gjelder den andre hovedrollefiguren som klarer å sette Lila litt på plass og utfordre henne, på samme måten som hun utfordrer ham. På den måten liker jeg faktisk rollefigurene i filmen, selv om de er ganske skrudd til, og da særlig Lila som er noe jeg i utgangspunktet ikke trodde jeg skulle tro så bra om i en film. Med andre ord så overrasker hun meg positivt og det samme gjør filmen også.

Konklusjon
Om du liker gode dramaer om kjærlighet, så er dette verdt å prøve seg på. Dette blir noen ganger i overkant friskt skildret med den frekke tittelrollen, men likevel er filmen okei sømmelig ment med kjærligheten i fokus. For noen kan dette kanskje bli litt vel klisjepreget, men med alt ståheien rundt rollefigurene og de store kontrastene mellom dem, så synes jeg dette holder bra sammen. Filmen er bra vellykket i det den prøver seg på, men kunne vært enda smartere og kanskje også overrasket meg mer. Filmspråket er derimot meget forseggjort og løfter filmen, sammen med skuespillet. Dialogen er bra, og til tross for et litt standard plott, så klarer dette å stå distansen bra.