( + )

Alt begynner i 1940 i sort/hvitt en ung gutt ønsker ikke å gå på skolen og blir fortalt at han kan bli alt han ønsker i livet, men uten utdanning er man ingenting. Faren liker ikke at gutten har dårlige karakterer på skolen, og vil ikke at sønnen skal gå rett i jobb, men slik blir det likevel.

Etter hvert som tiårene går, blir Thornton Melon en velstående forretningsmann, og snart er i 60-årene. Men det er bare det at han aldri har fullført skolen. Men da sønnen virker motløs under sin collegeutdannelse, tenker far å vise sin solidaritet til sønnen med fullføre college selv også. Men han får grei beskjed om at han ikke kan kjøpe utdanning eller lykke. Men Thornton kommer tilbake på skolebenken blir det stor oppstyr på skolen, i det den eldre karen forsøker å blende inn med alle sine tjuvtriks og bruk av sin posisjon og rikdom for å ta noen snarveier på college, men vil det lønne seg i lengden?

Du får en ganske morsom film i form av en en deilig 1980-tallskomedie, slik de ikke lager lengre. Filmen er ikke overstappet med poenger heller, men er litt småmunter i formen. Humorpoengene kommer i form av kommentarer som ‘Det beste med barn er å lage dem’, eller morsomme situasjoner som den eldre mannen som liker å se på studinene i dusjen eller å ta saltoer i stupet i svømmebassenget. Og sekstiåringen blir mer og mer utagerende etter hvert som han deltar mer og mer på de ville studentfestene, så vel som på skolebenken, og han viser seg å ha litt å fare med begge steder med sitt vinnende vesen og alle sine rare påfunn.

Regien er ved Alan Metter, og dette må være hans beste, mest populære og mest gjennomførte film i karrieren. Liker hvordan filmen er skrudd sammen. Den er akkurat passe frekk, sjarmfull og morsom, så den fungerer godt den dag i dag. Filmen er ganske ungdommelig i sinnet, selv om den er laget på midten av 1980-tallet. Dette fremstår som en veldig severdig collegefilm. I tillegg rommer filmen en kjærlighetshistorie også der hovedpersonen involverer seg med en av underviserne på college. Filmen er også viden kjent for sin stupekonkurransescenen som blir parodiert i musikkvideoen til det kanadiske rockebandet Sum 41s sang, ‘In Too Deep’, fra 2001.

Skuespillet er greit i filmen. Karismatiske Rodney Dangerfield spiller hovedrollen i filmen og det passer han godt til. Han er av det eldre slaget for en collegefilm, men har bra sjarme, og har god komisk timing og passer snålt nok helt perfekt inn i filmen. Dangerfield får også hjelp av store stjerner som Robert Downey Jr., Burt Young fra Rocky., Sally Kellerman fra MASH og Ned Beatty fra ‘Deliverance’ og ‘Network’. Downey Jr. er pur ung i filmen som en sveisen student med spesiell utstråling som merkes i filmen. Det var med andre ord ikke rart han ble en stor stjerne senere i karrieren.

Konklusjon
Skjønner at filmen gjorde det bra på kino det året den kom. Det fordi dette fungerer ganske bra som komedie med et fiffig plott og er passe bra manus. Filmen er ikke overtøysete. Den både engasjerer og underholder ganske godt. Det gjør at filmen fremdeles har en del ved seg som gjør at dette føles ytterst severdig. Elsker også Rodney Dangerfield i sin kanskje mest fremtredende rolle i karrieren sin. Synes han passer som fot i hose inn i filmen og er veldig mye av grunnen til at dette fungerer på det planet det gjør. Uten ham hadde nok dette falt helt igjennom og ikke vært stort å se på. Filmen har også en del emosjonelle scener som gjør at jeg engasjeres i filmen på mer enn bare det komiske plan. Slutten er også passe greit utført, selv om du vet litt hva som venter. Men likevel holder jeg litt igjen, fordi filmen kunne vært enda morsommere, og det mangler litt før dette kommer opp i selskap med de aller beste komediene, men fullt ut godkjent nok til at dette mottar sin fortjente firer på terningen.