Nyrike Jack bygger ut leiligheter i et område noen rikinger vil frede. Jack er en mann som ikke lar seg stoppe av slikt og kjører på, det gjør ham lite populær når de samme folka også henger på den lokale golfklubben. Og han blir enda mer sint når datteren hans ikke anses som fin nok for å bli medlem i golfklubben. Derfor bestemmer Jack seg for å kjøpe hele klubben og gjøre den om til en smakløs fornøyelsespark...

Dette er oppfølgeren til Caddyshack fra 1980, og her gir Harold Ramis stafettpinnen videre til den noe mer ukjente Allan Arkush, best kjent for filmer som jeg ikke har hørt om, utenom denne. Filmen begynner med jordekornet som ødelegger golfplenen i stor fart til thememusikken av Haisommer. Igjen får vi se igjen det Muppetlignende jordekornet. Med andre ord begynner filmen omtrent som første film gjorde.

Filmen er laget i 1988 og oser 1980-tall av seg i alle ledd. Det er alt fra klærene, de krøllete frisyrene, puddelrocken på musikk og samt rosa fortekster som introduserer de som er med i starten. ‘Caddyshack 2’ kan skilte med skuespillere som Chevy Chase (Vacation-filmene), Dan Aykroyd (Blues Brothers og Ghostbusters) og Randy Quaid (Vacation-filmene). Jeg drar også kjensel på berta fra ‘Revenge of the Pink Panther’ fra 2008 (Dyan Cannon).

Du treffer igjen noen av de samme rollefigurene som i første film, der vi blant annet møter igjen Chevy Chase, som nok er den største linken mellom de to filmene, selv om han spiller en svært liten rolle. Her er det nemlig Jackie Mason som har hovedrollen. Han spiller den irriterende og brautende Jack som snakker i ett sett, og ikke kan holde kjeft et sekund. Og for å spe på morsomhetene har han mer avanserte gadgets enn James Bond for å vinne på golfbanen. Dan Aykroyd spiller også sin minst morsomme rolle i historien og de andre klarer ikke å dra på noe de heller.

Jeg synes humoren i første film var veldig rar og simpel, og i oppfølgeren blir det mer enkel humor i anmarsj. Det er heller ikke noe jeg ler av i oppfølgeren heller, som i første film. Det som er bedre med oppfølgeren er at den i alle fall har en historie og mer enn bare jokes og handling satt etter hverandre, selv om ikke oppfølgeren ikke har noe manus å snakke høyt om den heller. Men bortsett fra produksjonskvaliteten er det ikke mye som vitner om en bra film.

Konklusjon
Filmen er omtrent ikke morsom og det gjør at det hele er ganske så kjedelig i lengden, og det til tross for at filmen bare er litt over 90 minutter lang. Selv om filmen har mange stjerner, så klarer ikke de å redde inntrykket. Og det er nesten ikke noe som er like dårlig som en slett komedie, og det er dette virkelig, til tross for et par poeng som fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Akkurat det reddet filmen opp på en toer på terningen. Ellers er det ikke så mye annet positivt å si om filmen, annet enn at det kuleste med filmen er at den gir deg en viss 80-tallsfølelse.