Filmen åpner med en bil med en lykkelig familie som havarerer om vinteren på en avsidesliggende vei. Når den aldrende faren i familien går for å ringe etter hjelp, kommer en stor lastebil og kjører over resten av familien hans. Da bryter han opp fra hjemstedet og flytter inn i et gammelt hus. Da begynner merkelige hendelser fra fortiden å gripe inn i komponistens liv...

Filmens fokus er et stort herskapshus. Der skal det vise seg å være mye rart som skjer. Huset ser veldig skummelt ut fra utsiden. Og når det plutselig bankes fra innsiden av, så begynner vår eldre venn å lure. Det åpnes også dører uten at noen er der og i begynnelsen så skjer de mystiske overnaturlige tingene på lyse dagen. Det er også litt kult at filmen ikke bare blir presentert i lite lys og om kvelden, slik at vi først blir kjent med huset og ser ganske godt hva som foregår.

Handlingen dreier seg rundt et ungt spøkelse som har blitt gjort stor urett mot da det levde. Det har nemlig foregått noe ganske alvorlig og dystert i dette huset. Det hele fremtoner seg som litt av et mysterium som hovedpersonen prøver å løse når det unge spøkelset prøver å nå ut til ham som bor i herskapshuset og ikke vil gi ham fred. Men helt videre enn dette skal jeg ikke avsløre så mye om selve hovedplottet, da dette er best å oppleve selv på egenhånd.

Det tar litt tid før filmen kommer helt igang. Filmen er både skummel og mystisk om hverandre. Det hele blir mer og mer creepy etterhvert. Alt blir også gradvis mørkere og mørkere. Vi ser hovedpersonen bli med på en reise inn i tragedier og en paranormal verden med tidligere sjeler som prøver å få kontakt. Det er rart hovedpersonen ikke blir redd med alt det rare som skjer i huset, men det skaper også en ekstra stahet i rollefiguren som skal til bunns i mysteriet.

Dette er nok en film som har skygget for nattesøvnen til mange og en hver. Liker hva filmen gjør av stemning med enkle grep. Dette er ikke en jump scare film med mye visuelle effekter, da heller litt mer klassiske triks for å skape både atmosfæren og det som skjer i bildet. Ofte er det mye bruk av ting som beveger seg eller kommer ned trappen og lignende. Du får også en skremmende scene når et medium snakker med spøkelset gjennom å tegne på et papir.

Dette klarer veldig godt å holde intensiteten oppe under hele filmens spilletid. Det kommer nye momenter underveis og filmfortellingen beveger seg også utenfor herskapshuset som vår venn leier. Mot slutten er dette mesterlig sydd sammen og jeg elsker hvordan hele mysteriumet ender og liker den oppdagelsesferden vi er med på igjennom filmen. Skuespillet er også bra med George C. Scott, best kjent som Oscarvinneren fra Patton fra 1970, i front. Han spiller en menneskelig rolle som komponisten som med livet som innsats går inn for å nå ut til spøkelset i huset fordi han ikke føler han har noe å tape.

Filmen er veldig gjennomført og er blant mine favoritter av spøkelsesfilmer. Manuset er velskrevet og med mange uforutsigbare vendinger underveis. Det hele er også ganske enkelt og solid, men velfortalt med simple og fungerende filmgrep med stor effekt. Alt er gjort uten avanserte effekter, men med full kontroll på hva filmen gir deg av inntrykk. Det er rart hva man kan gjøre med sparsomme filmteknikker. Det gjør at du raskt settes i stemning og blir med på det Peter Medak som regissør prøver å meddele oss i denne gjennomførte kjølige spøkelsesfilmen. Jeg hadde stiftet bekjentskap med Medak med filmen, Farlig Rase 2, men dette viser seg å være en film som er en skikkelig klassiker av et helt annet kaliber enn det romvesenoppfølgeren hans klarte å prestere.

Konklusjon
Filmen bergtok meg virkelig. Den begynner litt som en slow burner, men tar mer og mer av mot slutten. Og da kommer også skrekken mer til sin rett og dette viser at det er en inspirasjon for nyere suksessfulle spøkelsesfilmer som ‘The Others’ og ‘The Conjuring’, men dette minner også litt om superklassikeren Ondskapens Hotell på noen vis også, men ikke fult så visuelt stilsikker. Liker at The Changeling tar seg god tid på å fortelle historien og sette oss inn i karakterene. Filmen begynner ikke så skummelt, men har sine øyeblikk underveis og om du klarer å leve deg litt inn i filmen er dette en kjempefilm, som er blant det aller ypperste av spøkelsesfilmer fra sin tid. Og det er noe ekstra med slike filmer som ikke krampaktig prøver å skremme deg, men heller bygger opp stemning og skaper den rette atmosfæren rundt skrekken. Det gjør at ‘The Changeling’ fremstår som en liten perle av en glemt film, som jeg ikke hadde sett før nå. Dermed er det ingen hemmelighet at jeg anbefaler filmen varmt videre.