Vi møter Erica Miller, som er en assistent til en kongresskvinne. Erica vil bli stabssjef, men hun må bevise at hun har det som trengs. Hennes oppdrag blir å vurdere Andersen Air Force Base fordi kongresskvinnen rett og slett må kutte militærutgiftene. Og dette oppgjøret skal til og med utføres i julen. Når Erica kommer til basen, møter hun piloten Andrew Jantz som viser henne rundt. Og de to får kanskje en røff start med sine vidt forskjellige agendaer, men etter hvert som Erica lærer Andrew å kjenne, oppstår mer og mer søt musikk...

Kat Graham er tilbake i en Netflix-julefilm etter ‘The Holiday Calendar’ fra 2018. Her spiller hun mot Alexander Ludwig kjent fra Vikings. Alt åpner veldig åpenbart og man trenger ikke være rakettforsker for å finne ut av hvor dette bærer hen. Det lukter romantisk julefilm av dette lang vei. For det første finner vi en høy, blond, kjekkas i front som til og med er pilot i militæret og han skal fly en pen ung dame. Hun er en singel mor med bein i nesen og sjefer litt mye rundt. Første replikken hans er: ’Har ikke du litt mye på deg til å være på stranden?’, og hun svarer til ham som står i bar overkropp at ‘Har ikke du litt lite på deg til å være offiser i militæret?’.

Hun er ganske isprinsesse i starten, og er frekk med alle rundt seg, men mykner opp litt etter hvert. Han er drømmeprinsen og driver å hjelper folk på øyene til å få det bedre i julen. Men i byen ønsker de å legge ned flybasen fordi de tror at de på basen bruker skattepenger på å fly ut julegaver til øybefolkningen. Men sannheten er at tingene de gir blir donert og folka på basen jobber frivillig for å levere ut gavene som har vært en tradisjon i 17 lange år. Og flygerne får bra flytrening på å fly flyene, så med andre ord tjener alle på dette opplegget.

Husker du ‘Holiday in the Wild’ fra 2019? Dette er dette årets eksotiske julebidrag fra Netflix. Filmen begynner med mye julestemning med familiene som ringer til våre to hovedrollefigurer. Men filmen befinner seg mest i tropiske omgivelser på en frodig paradisøy. Dette skaper ikke akkurat mye julestemning, men romantikken blomstrer likevel og dette foregår selvsagt i julen. Filmen baserer seg på en virkelig operasjon som utføres hvert år på lignende øyer og har gjort det siden 1951.

Regien er ved Martin Wood, en regissør som er mest kjent for TV-serieregi. Dette er hans første spillefilmoppdrag etter å ha hatt noen få TV-filmer på samvittigheten fra før av. En del av forarbeidet er ganske flott i filmen. Blant annet får vi se solnedgangen i blodrød sol i havet. Og det er ikke noe i veien med øyen heller. Den ser bra ut og det filmes fra gode vinkler til at paradiset kommer frem i ruten. Manuset er ved Gregg Rossen og Brian Sawyer og de har laget et konsept du har sett mange ganger fra før av. Dette følger nemlig oppskriften til en standard romantisk komedie i feriemodus. De to rollefigurene i front stjeler hele showet og er alt som fokuseres på. Det gjør at du føler noe mangler i bakgrunnen med noen ekstra rollefigurer som kunne vært bra krydder.

Konklusjon
Alt i alt er dette en ganske romantisk film, men den føles litt tam til tider, da det ikke er så alt for mye som skjer. Det gjør at ting føles litt mer midt på treet, og at kjemien mellom skuespillerne ikke blir nok for at dette skal skinne i lengden. Liker dog en del av replikkene som fremføres, den gode moralen i filmen og samt at filmens handling taler for en god sak. Julestemningen er tilstede i filmen og begynner bra og kommer mer og mer utover i filmen, selv om dette blir en smule for eksotisk til å virkelig fenge meg helt til at jeg skal bli med i ‘julekoret’. Selve plottet er også svært forutsigbart og det lille filmen har som ligner på tvister skjønner vi lenge før de kommer og løsningen kommer også alt for lett og lite problemfylt. Men filmen er akkurat passe fengende til at den passer å bruke som litt julestmningspisker på en desemberhverdag.