---

Ingress:

Vi følger de tre tenåringene Rebecca, Claudia og Sofie. De er i en trasig alder der de verken er definert som barn eller voksne. De må blant annet vise legitimasjon for å få barnebillett på bussen, men kommer heller ikke inn på de hippe utestedene. De ønsker å leve livet, men føler seg utenfor. Det gjør at jentene virkelig funderer på når de egentlig vil bli voksne. De savner et klart ritualet som gjør dem voksne, og det gjør at de utfordrer hverandre med en rekke seksuelle handlinger for å kunne kalle seg voksen...

Anmeldelse:

Alt begynner kvikt med en jente som sier ut rett hva hun mener til læreren på en herlig frekk og lite gjennomtenkt måte. Det er moro når Rebecca ikke får kjøpt alkohol fordi hun ikke er gammel nok, men samtidig ikke får barnebillett på bussen fordi hun ser ut som hun er over 16. Filmen er god på å beskrive hvordan det er å være ung jente som ønsker å vokse opp alt for raskt. Eller som hovedrollefiguren sier det: ‘Livet vårt foregår i et venteværelse, og venter på at vi skal bli eldre så folk skal ta oss alvorlig’.

Filmskaperne lykkes på en del av humorpoengene og det blir også noen flaue situasjoner i en del av materialet. Det er moro med gutten han som har 6000 DVD-filmer og en av jentene får i oppgave å kline med ham. Han skjønner ikke helt hva han er med på og tror det er skjult kamera. Det blir også litt spenning i filmen når jentene utfordrer hverandre til elleville og dristige oppdrag. De finner ut at det ikke er så gøy å utføre hverandres utfordringer. Noen av dem går rett og slett for langt. Men det gjør også at filmen får en bra nerve.

Dette er regissert av Christina Rosendahl og dette er hennes spillefilmdebut. Rosendahl viser at hun har mye film i kroppen og dette er bra vellykket på mange punkter. Alt er dyktig og kunstnerisk filmet med et friskt fotoarbeid. Det er mye energi i filmen, slik det skal være i en god ungdomsfilm. Liker at filmen både er underholdende og seriøs på samme tid. Noe av handlingen er drøy, men føles samtidig ganske troverdig likevel. Dette minner litt om den norske ungdomsfilmen ‘Bare Bea’, bare at den danske er mer potent.

Filmens konsept er ganske enkelt og jeg synes innpakningen er mye bedre enn selve plottet. Og når slutten kommer så føles filmen litt mer hul enn man først tenker. Likevel er dette nok en god film for sin målgruppe og forteller litt om frustrasjonen med å være ung og ikke kunne ta steget over i de voksnes rekker. Synes selve slutten gjør noe godt igjen. Det snakkes også litt om sex. Det blir også litt utforsking av samme kjønn. Tematikken går mye rundt det å være mellom voksen og barn. Det er mange ungdomsfilmer som omhandler overgangen mellom voksen og barn, men dette går både frem og tilbake.

Konklusjon
Alt i alt liker jeg det jeg får servert. Dette er en god ungdomsfilm, men det er mer å gå på i gjennomføringen, så dette blir aldri helt magisk, men likevel en film mange unge vil kjenne seg igjen i. Det er også en bra autentisk fealing i filmen som er med på å løfte frem innholdet. Det er noe eget med ungdomsfilmer som treffer i tiden og dette er en slik film, selv om den ikke vil være en del av de største klassikerne innenfor sjangeren, selv i nordisk målestokk, men likefrem en film verdt å se om man liker sjangeren.