---

Terningkast:


Ingress:

Dette finner plass i 1930-tallets Hollywood i filmmiljøet fra tidlig på 1930-tallet og årene frem mot andre verdenskrig. Vi følger manusforfatter Herman J. Mankiewicz, som holder på å skrive på manuset til Citizen Kane, som ble en av filmhistoriens største og mest bejublede klassikere gjennom tidene. Mankiewicz er både samfunnskritisk og hissig på flasken, og gjennom hans øyne ser vi hvordan Hollywood så ut i denne gullalderen for bransjen som virkelig skjøt fart i dette tiåret frem mot Citizen Kanes utgivelse under andre verdenskrig...

Anmeldelse:

Orson Welles er en genierklært regissør og skuespiller fra pionertiden i Hollywood og Citizen Kane er en av mine ynglingsfilmer av Welles. Derfor var det en drøm for meg å se denne filmen som går bak kulissene på denne store filmproduksjonen. Med andre ord får du litt av en metafilm som speiler Welles film og ser ut som en skikkelig eldre klassiker fra 1930-tallet på alle vis, med både innhold, utførelse og skuespill.

Filmen er selvsagt også gjengitt i sort og hvitt, slik også Citizen Kane var. Og her får vi se også baksiden av Hollywood, som ikke var like glamorøs som filmene ofte kunne antyde, og med dette trekkes også paralleller til dagens forhold i filmbransjen mellom det kunstneriske versus pengenes makt og sterke samfunnspolitiske forskjeller.

Alt er regissert av mesterregissør David Fincher, som står bak varierte kvalitetsfilmer som Seven, Fight Club, Zodiac og The Social Network. Digger at Fincer har klart å fange den eldre stemningen og filmhåndtverket til Citizen Kane. Det står stor respekt av Fincher til å begi seg ut på et slikt hyllestprosjekt som dette.

Dette kan selvsagt oppleves som noe sær, men dette er en våt drøm for den svorne filmnerd som allerede har opplevd mange av de gamle filmene fra denne filmperioden, men du trenger egentlig bare å se Citizen Kane, før du ser denne filmen, for å skjønne hva filmen fabler om. Noe som i alle fall er sikkert er at filmen vil høste mange Oscarnominasjoner.

De tekniske kvalitetene med filmen er virkelig på plass og dette mesterverket av en film med utsøkt regi, foto, klipp og rytme. Skuespillet ser også noe du legger merke til. Herman J. Mankiewicz eller Mank som han kalles i filmen, spilles mesterlig av kameleonen Gary Oldman, som er 20 år eldre enn rollefiguren sin. Men likevel leverer Oldman en forstilling ut av en annen verden og passer perfekt inn i en slik kvalitetssikker film og garantert melder seg på i Oscarkampen med denne forfyllede oppvisningen. Vi får også gode rolleprestasjoner av blant annet Lily Collins, Amanda Seyfried og Charles Dance.

Mank sier: ‘Du kan ikke fange et helt liv på to timer. Bare håpe å etterlate inntrykket av ett’, og det er noe filmen virkelig forsøker å etterstrebe. Dette er svært tidsriktig utført med svært mye detaljer i alt i bildet. Filmen rommer jazzete musikk, mye stive dresser på herrene og pene kjoler på de yndige kvinnene i sossietesmiljøet i Hollywood.

Dialogen er smart og velskrevet. Det blir mange interessante og dannede samtaler mellom rollefigurene om alt mellom livet til de politiske motsetningene i tiden med Hitler på vei til makten og verden på grensen til krig. Det hele hopper litt frem og tilbake mellom ulike hendelser på 1930-tallet. Hendelsene, og personene Mank møter på, bruker den alkoholiserte manusforfatteren i skapelsen av manuset for Citizen Kane.

Konklusjon
Elsker hva denne filmen gir meg. Den er omtrent akkurat som å se en nyrestaurert klassiker fra eldre tider. David Ficher viser med filmen at han fremdeles er en av de store guttene i bransjen og denne filmen er skapt som som en Netflixfilm som du kan oppleve på strømmetjenesten. Filmen passer dog best på et stort lerret i en hjemmekino der du får den rette klassikerfealingen og kan suge til deg både filmmagien og ellers de mange detaljrikdommen i produksjonen.

Undertegnede elsket Fight Club og Seven er en solid klassiker, men med Mank har Fincher klart å skyte blinkskudd på ny og med det har han levert storfilmer innenfor fire tiår. Det er mildt sagt imponerende for en filmskaper. Mank er også en av Finchers beste filmer i karrieren, og den skiller seg også kraftig ut i hans filmæra av en regissør som med dette viser at du ikke vet helt hva kan finne på i neste filmprosjekt.

Fincher er absolutt variert og Mank er en film med stor retrovibe og en hyllest du sjelden finner maken til nå for tiden, og Fincher tør å ta filmen helt ut og lage den på en måte som sikkert ikke treffer de store massene, men som likevel er en film fansen legger merke til for alle de samme detaljene.