---

Ingress:

Vi skal til overklassefamilien, Toda, som feirer sin fars 69-årsdag med et minnefoto i hagen sin. Og kort tid etter seansen dør faren av hjerteinfarkt. Etter hans død kunngjør hans eldste sønn, Shinichiro, at ettersom faren deres hadde opptrådt som garantist for et selskap som har gått konkurs, må de betale ned selskapets gjeld. Det setter farens gjenlevende kone i en veldig dårlig situasjon. Hun får da svært lite og klare seg på, og hennes gifte barn er ikke villige til å forsørge henne. Det vil si alle bortsett fra hennes mest ettertenksomme sønn...

Anmeldelse:

Filmen innledes med klassisk musikk av strykere og klokkespill som virkelig setter deg i en litt melankolsk stemning. Og den innleder scenen som bygger opp til en hyggelig sammenkomst for farens 69-årsdag med fotoseanse i hagen. Faren er den hyggelige og harmoniske karen som har holdt familien sammen og de koser seg i selskapet som de holder der faren snakker med alle barna og barnebarna med en lett og kjærlig tone. Med andre ord er det idyll før mørke skyer tordner seg opp i horisonten rundt det overraskende dødsfallet til familiens patriark.

Dette er mitt andre møter med regissør Yasujirō Ozu, best kjent for den legendariske filmen, Tokyo Story fra 1953. ‘Brothers and Sisters of the Toda Family’ er en film som er laget på begynnelsen av 1940-tallet under andre verdenskrig. Og nok en gang har Ozu laget en historie rundt en japansk familie, deres struktur og hvordan barna ikke stiller opp for foreldrene når de trenger det som mest.

Filmen viser at store hendelser i løpet av livet alltid påvirker mange forskjellige mennesker. Den uventede døden er med andre ord en katalysator for overflaten av skjulte spenninger og brudd i den nære familieenheten. Forstanden blir utsatt for sprekker mer innenfra enn utenifra når foreldrene kommer for å bo hos sine barn i et ukjent og kunstig miljø. Vi får da også tydelig se generasjonsgapet mellom gamle foreldre og middelaldrende barn.

Liker regissør Yasujirō Ozus karakteristiske stil og måte å servere oss fotoet på, som jeg også kjenner igjen fra Tokyo Story. Bildet er skapt i 4:3-format. Fotoet er skapt i klassisk sort/hvitt med mye bruk av kamera på stativ som fanger det som skjer i bildet uten for mange kameravinkler innad i en scene. Filmen foregår mye innendørs i hjemmet. Og mellom scener og slags kapittel i filmen får vi små seanser av foto og bilder fra ting i hagen og rundt huset. Dette skaper mer naturlige overganger. Det er også en del rå fotoklipp, men aldri slik at du reagerer på dem, fordi de glir på en måte litt i hverandre på kunstnerisk vis. Det er også lite musikk i filmen og der filmen heller dyrker samtalene med litt enklere musikalske innslag.

Konklusjon
Dette er en kjempefilm, og ikke veldig langt unna samme kvalitet som i Tokyo Story. Liker godt stemningen i filmen og hvordan hvordan den japanske familien fremstilles i usminket utforming forut for sin tid. Slutten er også passende fin for dette flotte dramaet. Med andre ord er dette en stødig forestilling med lite uro fra krigen som raste ellers i verden da filmen kom ut. Filmen er noe stillferdig men ganske godt laget også etter dagens standarder, selv om DVD-kvaliteten ikke var den beste på den filmen jeg så, og da særlig med tanke på lyden på filmen. Jeg synes Yasujirō Ozu virkelig også innfridde med måten han har laget ‘Brothers and Sisters of the Toda Family’ på. Dette er stødig håndverk fra en sann kunstner med et fint moralsk budskap i bunn.