( - )

Alt starter med en bombe som går av en terrorist. Brannmannen Gordy får sitt livs mareritt da han mister sin sønn og kones liv i denne bomben. Det viser seg at det er en colombiansk frihetskjemper ved navn El Lobo, som står bak. Men Gordy ønsker så mye hevn at han drar alene til Colombia for å ta opp jakten på egenhånd etter terroristene..

Filmen fikk jevnt over dårlige kritikker og skulle egentlig ha premiere i oktober 2001, men så kom terrorangrepet 11. september og premieren ble utsatt til februar 2002. Det førte også til at det ble endringer i filmen som følge av 11. September. Og selv fikk også Schwarzenegger på pukkelen fra talsmenn for USAs brannmennene og politiet rundt filmens tema. Men filmen føles ikke så særlig spekulativ den dag i dag.

Det hele begynner svært uengasjerende og filmen har en alt for lang og søvnig intro som varer i hele 28 minutter før filmen egentlig kommer igang. Dette kunne vært klippet heftig ned til maks fem minutter, særlig når dramaturgien er så slett som dette. Og når premisset for hovedhandlingen er tynnere enn et pistrete hårstrå, så faller nesten filmen sammen allerede før den er begynt.

Collateral Damage prøver å spille på følelsene våre når det forsøkes å formidle hvordan brannmannen Gordy har det når familien hans blir drept. Men når ikke noen av følelsene når ut, så føles dette som et veldig billig utgangspunkt for en meget gjennomsnittlig actionfilm. Og det er ingen av scenene i starten som føles særlig minneverdig. Og det at starten sitter i hodet som en grå lite innbydende grøt.

Det at helten skal forsøke å ta ut et terrornettverk alene er lite troverdig i seg selv, og når Arnold Schwarzenegger spiller hovedrollen er det litt vanskelig å ta filmen seriøst. Særlig siden dette ikke er en rolle Arnold passer i. Han ser alt for ovendimensjonert og misstilpass i rollen der dramascenene lider av Arnolds alt for manglende måte å formidle følelser på.Arnold spiller veldig innbitt, men ser ut som en actionklisje i seg selv i filmen. Du tror ikke mye på rollefiguren, selv om det kuleste med filmen er nettopp at Schwarzenegger selv er med.

Dette føltes litt som en meget tam versjon av en Expendables-film, men uten de store stjernene, bortsett fra Arnold Schwarzenegger. Riktignok er det en del kjente fjes i de mange birollene, men til tross for det er dette ikke stort å skrive hjem om. Det er riktignok mye eksplosjoner i filmen, men det i seg selv er ikke kult nok som action. Men til filmens forsvar, kommer dette seg voldsomt utover i filmen, fra det trausteste som finnes, til en film som føles helt ok å se.

Konklusjon
Dette er ikke en god actionfilm på noe punkt annet enn budsjettet. Det blir veldig mange actionklisjeer som kommer på løpende bånd. Og filmen prøver også å dyp i realismen, selv om filmen aldri lykkes på dette punktet. Og når først actionen endelig setter inn, tar den ikke nok av. Dette blir rett og slett for traust og skiller seg ikke ut i mengden. Likevel kommer Arnold helt ok fra dette på sin typiske rutine. Det eneste filmen skiller seg ut på er at Arnold denne gangen skal spille vanlig mann i gata og ikke en spesialtrent agent. Men filmen er like meningsløs som den er grunn. En slik film som dette hadde tjent på å enten vært mer gjennomført realistisk i alle ledd. Eller at den ble ført til nye høyder reint actionmessig, slik jeg hadde forventet av en slik film. Derfor er jeg litt i tvil da jeg ruller en sylsvak treer på terningen for noe som er blant det svakere Arnold har satt navnet sitt på.