( + )

Ronnie Coleman er en legende innenfor kroppsbygging. Han har vunnet Mr. Olympia hele åtte ganger og sett større ut enn noen annen kroppsbygger, både i symmetri, kondisjon og muskelmasse. Han har også jobbet som politimann i over 12 år og elsket jobben sin så mye at han ikke sluttet, selv om han gjorde det bra innenfor sporten sin. Men nå er det ikke like mye glans over Ronnie Coleman lenger, da han begynner å føle på hvordan en kropp lider av så mye slitasje som han har opplevd. Her får vi den ærlige historien om både oppturer og nedturer i Ronnie Colemans liv, som den største legenden innenfor kroppsbygging noensinne...

Jeg har sett noen dokumentarer om kroppsbyggere før og de har alle glamorisert ‘sporten’ en del, med Arnolds ‘Pumping Iron’ som det mest kjente eksempelet, og selv denne dokumentaren er ikke fri for Arnold Schwarzenegger den heller. I denne dokumentaren får vi se begge sider av saken. Både hvor mye sporten har betydd for mange i miljøet, men også hvor mye de presser seg for å bli den beste, og den høye prisen det er å betale i ettertid. Vi får se at Ronnie Colemans kropp har fått mye juling opp igjennom og han sliter med både hofter, bein og rygg. Han lever med utrolige smerter i kroppen, men ser likevel passe lyst på livet og driver sin egen bedrift med stor suksess innenfor treningspulver.

Men selv om Ronnie Coleman ofret mye for å bli best, gikk han ikke over lik for å bli det. Han jobbet seg opp fra bunn av og gav aldri opp, selv om han ikke så ut til å lykkes. Og det merker vi gjennom dokumentaren, at Ronnie er en fighter. I dag lever han sammen med konen sin og barna i et hektisk familieliv, og med ansvar for bedriften, har han mye reisedøgn borte fra familien. Men Ronnie virker som en mann med stort hjerte og mye følelser. Han vektlegger det å trene fremdeles, selv om legene ikke anbefaler det for ham.

Ronnie Coleman har jobbet seg opp fra fattigdom til å leve den amerikanske drømmen. Men medaljen har selvsagt en bakside, som kommer frem i alle operasjonene og smerten som Coleman har i kroppen sin nå. Jeg synes dette er en viktig dokumentar på den måten at det viser at man kan ødelegge kroppen sin om man bare tenker på å vinne og pusher seg hele tiden, og særlig på det nivået som Coleman gjorde. Han løftet tyngre vekter enn noen annen kroppsbygger har gjort før ham med flere repetisjoner.

Dokumentaren er enkelt laget. Vi følger Coleman med et kamera på slep hele veien i hverdagen. Det klippes også inn fotomateriale fra fortiden i tillegg. Dermed får vi en bra biografisk historie om en mann med stort hjerte og stor kropp. Og selv om Coleman prioriterte feil på kroppsslitasje, så er det en pris han har valgt å betale. Vi lærer også at mannen har god psyke og tar selv smertene ganske lett, selv om det må være utrolig slitsomt.

Konklusjon
Dette var en inspirerende historie om en mann som aldri gav opp drømmen. Liker også veldig godt personen bak, som ikke er så kjepphøy som mange andre i hans bransje. Coleman virker snill og omtenksom og bryr seg om de rundt ham. Det gjør at mange av konkurrentene faktisk liker og respekterer ham den dag i dag. Liker også hvordan de som var store i sporten også tenker igjennom at de ikke burde røynt kroppen så mye. Med andre ord lærer dokumentaren oss noe og gir et nyansert bilde av sporten som på utsiden virker så glamorøs. Derfor ruller jeg en sterk firer på terningen for en dokumentarfilm som hadde sine interessante sider som både underholdt og opplyste meg om en sport jeg aldri kunne drevet med selv.

[ Dokumentaren kan du i skrivende stund se på Netflix ]