( - )

Vi følger cheerleadingkapteinen Destiny, som er tredoble nasjonale mestre med teamet ‘The Rebels’. Men en dag utfordres hun og teamet i av et spennende nytt lag som heter ‘The Truth’. Da organiserer Cheer Goddess en virtuell konkurranse for lag fra hele verden. Men Destiny har over en million følgere på sosiale medier, men er hun virkelig så populær som alle skal ha det til. Mange vil i alle fall sette henne heftig på plass. Men vil Destiny ta utfordringen og slippe sitt eget ego løs på nye arenaer? I så fall vil hun finne ut av hvem som er hennes ekte venner og ikke bare følger henne på grunn av suksessen...

Alt begynner med en utendørs cheerleadingoppvisning med storskjerm og kul matte på byarena. Men plutselig tar noen hackere over storskjermen. De kaller seg ‘The Truth’ og er noen svartkledde cheerledere med hvite masker som har en oppvisning på skjermen. De kommer for å fortelle kapteinen, Destiny, og hennes patetiske Rebels, at de har blitt utfordret. Og ‘The Truth’ vil kaste Rebels fra tronen og utfordre deres kjedelige 'moves' og bevegelser. Det er bare begynnelsen og de er offisielt blitt ‘cheersmacked’.

Hovedrollefiguren Destiny er litt av en traust karakter. Hun har nådd toppen og suksessen har gått henne til hodet. Hun tror hun kan fortsette å høste suksess med henne i front og resten som backup. Og etter hvert finner hun ingen som vil være en del av hennes team fordi de skjønner at det kan koste dem stoltheten og de vil bli ganske i bakgrunnen, helt til hun ikke trenger dem lenger. Heldigvis blir hovedpersonen jekket mer ned på jorden når hun skjønner at mange ikke liker hennes ego.

Filmen er regissert av helt ukjente Robert Adetuyi. Han gjør en innsats det ikke akkurat gnistrer av, men så er han jo dette ikke akkurat noen A-film heller, men heller en film som kom direkte på video på sensommeren 2017. Manuset er skrevet av Alyson Fouse, som har vært på manus for Scary Movie 2 og noen av de andre Broing it on-filmene. Og dette manuset er faktisk noe av det beste konseptet i serien, reint konseptmessig. Likevel er ikke dette særlig kreativt heller, med fremdeles en stor konkurranse, bare med oppdatering for rammene og ikke helt standardoppskriften, selv om dette også følger strukturen til de andre filmene stort sett til punkt og prikke.

Dette er heller ikke stort som komedie. Digger et par av humorpoengene som at ‘Jeg trodde alle cheerleadere heter enten Amber eller Britney’, som er en selvironisk vits for fansen av de andre filmene vil skjønne, men ellers er det nesten begredelig hva humoren disker opp med. Synes heller ikke alle cherledertroppene virket gode nok til å utfordre Rebels, særlig med tanke på de enkle tingene vi får i bakgrunnen som ser mer amatørmessig ut i mange av de små videosnuttene. Men filmen er ikke så slem lenger som mange av de andre og er nok litt for sukkersøt for mange. Liker dog noen momenter med manuset som at hovedpersonen må gi i seg selv og se om alt hun gjør er riktig.

Konklusjon
Filmen har en del mer å spille på enn de andre filmene og har endelig en ny historie å fortelle. Liker også poenget med filmen at man må behandle sine venner bra for at de skal like deg. Med andre ord har filmen faktisk et bra budskap bak, som mange av de andre filmene manglet. Og det er noe mer snedig over manuset enn de andre filmene også. Det er også faktisk en tvist i denne filmen i motsetning til alle de andre. Det gjorde at eg faktisk likte filmen bedre enn mange av de andre, selv om filmen i seg selv føltes veldig rett på video-sammensatt i flere ledd uten å overbevise verken reint filmteknisk eller skuespillermessig.

Med mye mer ressurser, kunne nok denne filmen blitt en del bedre, men da måtte også manuset vært jobbet enda mer på, selv om grunnkonseptet er litt friskt i Bring it on-universet, selv om slutten er ganske standard. Liker også elementet med så mange cheerlederlag som er med fra forskjellige nasjoner, det gjør at filmens cheerleaderturnering og dans blir litt mer småkul å se på. Det gjør at jeg synes filmen akkurat fortjener en supersvak treer, for en film som overrasket meg en del og jeg endte opp med faktisk like mot alle odds. Særlig etter å ha mistet motet etter det labre nivået i de foregående filmene rett før denne.