---

Ingress:
En ensom mann tvunget til å gi etter for krefter han ikke har kontroll over driver befolkningen i en liten landsby utenfor London til vannvidd. I mørkets mulm og mørke, kun belyst av fullmånens iskalde lys, driver han rovdrift og drap på menneskene han kommer over. For når månen er på sitt største og klareste må han frigi et dyrisk raseri! Han er en del menneske, en del demon, til sammen en kjøttetende varulv. Inspirert av Universals klassiske film som var med på å skape horrorarven, tar ’The Wolfman’ myten om denne mannen tilbake til opprinnelsen.

Anmeldelse:
På 1930- og 40-tallet lanserte Universal Pictures en ny genre innen underholdning; en rekke horrorfilmer med forskjellige monstre. Blant disse fant man Dracula, Frankenstein, Mumien og Wolfman. Det er nyinnspillingen av den originale ’The Wolfman’ fra 1941 regissør Joe Johnson nå kommer med. Johnson står bak middelmådige filmer som ’Hidalgo’, ’Jumaji’ og ’Jurrasic Park 3’, men ikke la deg lure eller sutre av det min venn! Hans nyinnspilling av ’The Wolfman’ er noe langt, langt sterkere enn de nevnte filmene!

I hovedrollen, men også som produsent, finner vi Benicio Del Toro. Han spiller den uheldige Lawrence som blir bitt av en varulv og dermed får sitt allerede turbulente og tragiske liv enda heftigere. Vi er i Victoriatidens England, tidlig i 1890-årene, noe filmen skildrer ypperlig vakkert, gjennomarbeidet og stilig. Et enormt imponerende miljø av rekvisitter, locations, landskap og scenografi er med på å gjenskape den tid og rom historien fortelles i. Sammen med kalde bilder i grånyanser, opplyst av det spesielle lyset fra fullmånen, skapes en stemning og visuelt uttrykk som passer historien og filmen perfekt!

Lekre utsnitt og et variert bilde- og kameraarbeid er ellers også med på å krydre det visuelle. Historiemessig varieres det mellom ulike steder, både mellom landsbygda og byen London. Dette er med på å hindre at historien låser seg fast, og heller blir drivende varierende og underholdende. Til og med de i utgangspunktet klisjeaktige elementene, som karakterene og plottet, blir krydret av bihistorier og vendinger som skaper denne varierende helheten.

Benicio Del Toro i rollen som ulvemannen må være i nærheten av perfekt casting, for Del Toro føles virkelig som han ER rollefiguren sin. Emily Blunt som den ledende kvinnelige karakteren er også meget overbevisende og stødig. Hun er dog nesten den eneste kvinnelige karakteren man ser i filmen, om man skulle rise filmen for noe liksom. Men kanskje det viktigste og beste av alt ved ’The Wolfman’ er at det gammeldagse, gotisk mørke og dystre er så godt ivaretatt, både i bilder, stemning og historien. Dette, blandet med imponerende og utrolige spesialeffekter, skaper en helhet som fungerer maksimalt innen en slik genrefilm. Forvandlingen av Del Toro fra menneske til varulv er dessuten noe av det mest imponerende og ekte som har blitt laget innen spesialeffekter, ever!

Filmen har ellers blitt stemningssatt med svulstig og svært engasjert musikk av Danny Elfman. Hans musikk er med på å løfte scener og handling til det høyeste nivå, noe det ofte gjør når denne mannen svinger taktstokken!

’The Wolfman’ er en aldri så liten sjeldenhet innen amerikanske storfilmer. Den klarer å balansere elementer så stødig, sikkert og grundig gjennomført at man ikke kan bli annet enn imponert. Der ”slike” filmer ofte blir overdrevet, mangelfull og ufrivillig teite, fremstår ’The Wolfman’ som en meget lekker og kvalitetstung produksjon som rett og slett er svingende underholdende i tillegg. Bedre gammeldags monsterhorror får man ikke, i dag!