Vi skal til en fremtidsverden i 1997, der har en ond industrialist lager en cyborg som er 30 prosent menneske og resten maskin. Denne cyborgen blir programmert til å drepe en forsker som kan ha skjebnen til menneskeheten i sine hender. Men da cyborgen mislykkes gjemmer seg på en kafe i ørkenen. Den drives av en kvinne som blir forelsket i den nevedyktige cyborgen. Men det er folk som er etter cyborgen, og det samme er den lokale håndbakkmesteren som ikke liker å bli ydmyket. Det er duket for litt av noen oppgjør når det bygger opp til strid...

Dette er en b-film av det litt artige slaget som føles litt befriende å se som variasjon til alle de kunstneriske arthausfilmene som vanligvis står på menyen. Filmen har veldig cheesy action og er ufrivillig morsom en del ganger. Replikkene er veldig kule og så ‘over the top’ at du flirer godt. Dataeffektene er utrolig morsomme og herlig gammeldagse. Jeg styrtlo en god del av det filmen gav meg av forsøk på imponerende datateknologi som ser ut som dårlige dataspill fra slutten av 1980-tallet. Lyden på dataeffektene er svært lattervekkende også.

Regien er ved Sergio Martino, som er bedre kjent for slasherfilmen ‘Torso’ fra 1973, som undertegnede har sett og likte bra. Men der Torso er en ganske kul film på flere vis, er ‘Hands of Steel’ ikke like treffende, men har noe å komme med på andre plan. Det som i alle fall er sikkert er at filmen er ganske moro og skiller seg bra ut i mengden, og selv om den ikke er særlig bra, har den likevel sin sjarme. Skuespillet er meget dårlig og det ser ut som en del av skuespillerne er direkte uengasjerte med lite innlevelse i skuespillet. Det er med andre ord ikke lett å se hvem som er robot og ikke om man ikke visste det kunne være flere av dem.

Filmen har en del øyeblikk. Det er moro når roboten har kløyvet mye ved på svært kort tid og damen som han jobber for blir skikkelig overrasket og tar det hele med et stort smil. Du får også suspekte karer med runde solbriller som det lyser skurk av lang vei. Liker håndbakkonkurransen og etterpå blir det slagsmål der roboten vinner lett. Og når lokalet blir helt messy og alle ligger strødd lover roboten at han skal rydde opp neste morgen.

Det hele er inspirert av noe actionklassikere. Det er også noen scener som minner om de fra Terminator. Særlig de der cyborgen åpner hånden sin og vi får se mekanismen inni. Slåssingen er også ganske overdreven. Det er moro med alle de super stereotype folka som er med i filmen. Vi får også cyborgslagsmål mot slutten. Digger actionen helt mot slutten med det store oppgjøret. Man lurer litt på når de skal bruke det store våpenet som viser seg å være et stort lasergevær.

Konklusjon
Dette var sykt underholdende og filmen brakte mye latter i all sin enkelhet. Filmen blir mer og mer actionfylt utover i filmen. Musikken er veldig typisk 1980-tallsmusikk som bare fantes på film den tiden. Slutten kommer også veldig brått på, men likevel synes jeg dette har vært en underholdningsfilm av de sjeldne. Filmen er likevel mer underholdende og lattervekkende kul enn teknisk bra gjennomført. Men til å være en b-bilm av dette slaget er dette faktisk ikke så ille. Hands of Steel, leverer med andre ord varene. Derfor gir jeg to terningkast. En for underholdning og en for hva jeg synes om filmen.

Underholdningsvurdering: 5