Tristana er en tilbakeholden og beskjeden ung kvinne. Da moren hennes dør, tar den aldrende Don Lope Tristana under sine vinger. Han er rik, velstående og liberal og vil ha Tristana, men uten å være gift med henne. Tristana er nesten litt nonneaktig i fremtoningen og er forsiktig i fremtoningen, men ønsker at likevel at Don skal forsørge henne. Han sier hun kan være fri, men viser seg å være en eiesyk gammel gubbe som har sine baktanker om å ha henne som elskerinne...

Filmen er basert på en roman med samme navn som filmen av den spanske forfatteren Perez Galdós fra 1892. Det hele er regissert av den spanske mesterregissøren Luis Buñuel, kjent for en av filmhistoriens mest anerkjente kortfilmer i ‘An Andalusian Dog’ fra 1929 og til en rekke kritikerroste filmer som eksempelvis ‘Borgerskapets diskrete sjarm’ fra 1972. Tristana viser seg også raskt som en publikumsvinner med stor kvalitet og var den første filmen Buñuel lagde i Spania.

Luis Buñuel er kjent for å provosere i sine storslagne filmer, og det gjør han også her. Denne gangen i ikke fullt så kontroversielt vis. Likevel klarte spanjolene å stoppe Tristana av det simple argument at de mente den oppfordret til dueller. Buñuel skal ha selv uttalt at han synes boken han lagde film ikke var så interessant, men at den interessante detaljen med en amputert fot var det som trigget ham til å lage filmen. Han sier også at filmen er en studie i gamle mennesker, alderdom og forfall.

Catherine Deneuve spiller Tristana og det gjør hun på solid vis. Det samme kan sies om Ferdinand Rey, som er en gjenganger i Buñuels filmer. Rollefigurene er også det som gjør filmen interessant. Han er en meget spesiell person med et reaksjonært kvinnesyn. Tristana selv liker ikke den gamle gubben. Det ligger litt uggen stemning i luften mellom dem, og hun prøver å løsrive seg fra den gamle knarken. Hun har bedrar ham og hater ham av hele sin sjel.

Fotoet er oversiktlig og flott utført. Du får mye pene bildeutsnitt og flotte bygninger og bynære lokasjoner i tillegg til litt ung kjærlighet. Det er gjennomført duse farger i bildet. Liker også marerittscenene som er ganske virkningsfulle. Det er en god del dialog i filmen i tillegg til en del sort humor som fungerer som ypperlig krydder for å live opp inntrykket. Det gjør at filmen som tar opp problematiske temaer ikke føles som noen tung film å se. Alt foregår på en lettfattelig måte med en fortelling som fortelles i nåtid hele veien.

Konklusjon
Dette er en frisk og underholdende film av Luis Buñuel. Det er befriende å få slike filmer innimellom der du slipper å tolke så mye, men bare observere hva rollefigurene opplever. Og som tittelen antyder så er det Tristana som sitter i førersetet, selv om hun er mer beskjeden av seg og vi får litt av en drakamp mellom dem. Slutten er også ganske passende til en slik film, selv om ingen av de to er noe særlig omtenksomme med hverandre. Men i det store og det hele er dette en kjempefilm som også vil fenge de store massene som liker et godt drama.