I 1954 begynner den algeriske frihetsfronten å lage opprør mot det franske styret i landet. Ting eskalerer raskt og opprøret går over i full krig. Det blir en krig som utkjempes i Algers gater og samlingsplasser. Og med det blir Terrorisme og tortur hverdagslige våpen i denne litt spesielle krigen med misnøyen med det franske styret som utgangspunkt. Her får du med andre ord beskrevet hvordan krigen ble utkjempet, og kampen resulterer i det som skal bli Algeries store selvstendighetskamp som ender på begynnelsen av 1960-tallet...

egien er ved Gillo Pontecorvo, som er en regissør jeg ikke hadde stiftet bekjentskap med før dette. Og Pontecorvo har laget en solid film som er meget sterkt satt sammen. Det gjelder på både fotoarbeid, stemning og filmmusikk. Digger også klippearbeidet som er mesterlig utført. Det blir noen sterke klipp mellom henrettelser med en giljotin og et par øyne som ser på i det bladet kapper av hodet. Musikken er meget gjennomført i filmen og er med med å holde spenningen, stemningen og intensiteten i filmen oppe.

Dette er en veldig spesiell krigsfilm som er mesterlig skutt i sorthvitt. Det er en spennende beretning fra virkeligheten vi blir vitne til. Dette er meget troverdig presentert. Det er mye fokus på ansikter i filmen og de er formidlet med mye sterk mimikk som krydrer filmens alvor og stemning. Det er også et grovkornet dokumentarisk preg på filmen som gir et autentisk preg til filmen. Det er også en film med politiske undertoner i filmen, men tar ikke parti i konflikten, men viser begge sider av den voldelige konflikten.

Filmen er godt ansett og fikk både Gulløven i Venezia og fikk hele tre Oscar-nominasjoner, blant annet for beste regi, beste manus og beste fremmedspråklige film. Og der krigsfilmen viser også virkelig geriljakrig i all sin voldelighet. Alt er skutt i Alger, på samme sted som krigshandlingene tok plass. Og for å gjøre dette ekstra autentisk, så spiller en av lederne i Algeries Nasjonale Frigjøringsfront hovedrollen og det er kun en profesjonelle skuespiller i filmen. Og i tillegg har filmen ekte nyhetsinnslag som blir kombinert med iscenesatte ting som passer inn i filmen.

Konklusjon
Alt i alt er dette en meget sterk film på mange måter. Den kunne omtrent ikke vært bedre satt sammen forhold til tid og hva den omfatter. Den beskriver også geriljakrigen og omstendighetene svært troverdig. Derfor gir jeg denne filmen nesten maks uttelling. For meg er det bare småting som gjør at filmen ikke klarer å skyte helt innertier. Det som i alle fall er sikkert er at dette både er en interessant film og lærerikt på samme vis. Og det at dette føles litt dokumentarisk i stilen er med på å løfte inntrykket.