Det hele begynner litt snålt med at en rekke bygninger sprenges, og hva har så dette med Herbie å gjøre? Joda, nå skal du høre. Det har seg nemlig slik at det skal bygges en stor høy bygning i området rundt den gamle brannstasjonen og nå er alt klart utenom å overbevise eierne av brannstasjonen om at de vil selge sin tomt for å gjøre plass til den planlagte Hawk-bygningen. Og som vi husker fra første film, så er den sjarmfulle, tidligere brannstasjonen hjemmet til boblen Herbie.

Jeg likte den første Herbie-filmen relativt godt og var derfor med godt mot da jeg satte på oppfølgeren. Regissør Robert Stevenson er tilbake i registolen, men uten den helt store underholdningsfølelsen over filmen. Filmen bruker rett og slett for lang tid på å komme i gang og når den gjør det er ikke dette særlig mye å rope hurra for. Spesialeffektene er gode for sin tid med tidlig lignende ‘green-screen’-effekter med mer, men manuset i filmen er ikke stort å skryte av, men likevel begynner filmen ganske annerledes enn du skulle tro.

Herbie er fremdeles en kul og stum rollefigur i den sjarmfulle bilen. Herbie kjører ikke billøp i filmen, men han får virkelig ‘kjørt’ seg likevel. Men mesteparten av tiden er han bokstavelig talt helt ute å kjører. Det vil si at Herbie kjører rundt på personer som ikke må bli overbevist om å selge eiendommen med den gamle brannstasjonen på og det involverer en gammel dame som ikke må falle i feile hender med mer. Det blir også noen klipp fra første film der Herbie drømmer seg tilbake til gode gamle dager. Herbie kan de utroligste ting også kjøre på vannet.

Humoren er noenlunde den samme som i første film. Det vil si at det blir moro ut av at Herbie steiler og kjører selv som en ‘gris’. Du får i tillegg humorsituasjoner av at nye personer som blir introdusert for Herbie og ikke tror på at bilen kan kjøre selv. Noen ganger blir humoren for krampaktig og det er ikke alltid lett å vite helt hvem filmen er mest laget for av målgruppe. Særlig da humoren er barnslig og mye av handlingen er mer voksen i formen.

Skuespillet er enkelt levert med simpelt komedieskuespill. Det er litt 70-tallsstil over filmen og filmen viser at den er begynt å dra på årene. Det både i presentasjonen og samt måten å fortelle historien på, samt de simple komiske poengene helt uten dybde. Det er dog noen kule drømmesekvenser med Herbieintdianere som danser og referanser til King Kong med flygende Herbier som Mr. Hawks, som er skurken i filmen, må kjempe mot.

Konklusjon
Dette var en en lettere og mer simpel andre omgang. Likevel synes jeg filmen har noe humor og gøy å komme med, selv om dette blir mer midt på treet når ting skal sammenlignes med den første omgangen med kjøremoro. Filmen veksler litt mellom å være kult og fiffig filmet til å virke direkte simplere enn sitt eget beste. Det gjør at undertegnede får en litt blandet filmfølelse der mye av filmen har mer TV-kvalitet enn man forventer av en slik film. Det blir også en kul scene mot slutten der Herbie og venner er ute å kjører i et viktig ærend som involverer en salig boblebonansa. Slutten er også passe grei ende på visen i filmen med en god del sammenlignbart med tegnefilmer i både humor, stil, effekter og musikk.

[ Filmen kan sees på Disney+ ]