Filmen handler om Francisco Manoel da Silva, bedre kjent som Cobra Verde. Han var en banditt som terroriserte de rike i Brasil på 1800-tallet. Her får vi se at han forårsaker all slags kaos på en sukkerplantasje i alt fra å sette barn på alle tre av hans arbeidsgivers døtre. Det gjør at de lokale aristokrater sender ham til Afrika, hvor han skal gjenopprette slavehandelen...

Filmen er bygget på Bruce Chatwins roman, ‘The Viceroy of Ouidah’. Cobra Verde var en virkelig person, men likevel er filmen fiktiv i handlingen for et tenkt løp for hva som kan ha skjedd med banditten i det han blir sendt til Afrika. Filmen begynner svært rart med en eldre person som sier mye rart og spiller litt fiolin. Og med enn sære begynnelsen setter filmen standard for hva man kan vente seg av filmen videre.

Regien er ved den tyske superregissøren Werner Herzog. Herzog har laget utrolig mye god film og er en filmkunstner av rang. Det viser han også med denne filmen. Fordi dette er en ganske fascinerende film å se. Den gir meg mye snodige inntrykk og har en nærmest elektrisk stemning der man føler alt kan skje. Historien er ikke den beste i filmen og plottet er litt enkelt, men filmen er såpass mesterlig fortalt at dette vokser mye på meg.

Skuespillet er gjennomført. Klaus Kinski spiller igjen en rolle du legger veldig merke til. Han spiller igjen en karismatisk rolle der han får brukt mye av sitt interessante utseende med blondt langt hår og et slitt blekt ansikt det er lett å gå seg vill i. Kinski gir mye av seg selv i rollen og formidler litt av den gåtefulle rollefiguren i uttrykket. Det er nesten bare spennende i seg selv å observere rollefiguren.

Fotoarbeidet er meget særegent og veldig typisk til Werner Herzog-film å være. Det vil si et eget preg over filmen med masse flotte lokasjoner i Ghana, snåle ting som skjer i bildet og samt en del kunstneriske vrier på mye av presentasjonen av innholdet. Naturen spiller også en mektig rolle i filmen med bergtagende landskap og nydelige, eksotiske lokasjoner som ser drømmende og paradisaktige ut.

Filmen har et veldig lavt tempo men er likevel interessant å se hele veien og er også spenstig fortalt. Musikken i filmen og kulturen oser av det beste Afrika har å by på med en stemning som damper av dampende hete, slaver, trommer, dans og den styrende hvite mann i front for begivenhetene. Slutten er nærmest poetisk ladet på stranden med den benskadede gutten som kommer mot Kinski i sanden og hovedrollefiguren, Cobra Verde, som kollapser i sanden i det han kjemper for å dra en båt ut i bølgene for å komme seg bort fra stedet han er på.

Konklusjon
Dette er en ganske flytende, eksentrisk med lite sammenhengende handling. Likevel oppleves filmen som helhetlig på grunn av den flotte stemningen og all den kunstneriske driven som bildet oser ut av. Filmen er like rar som den er fascinerende. Du får også litt mørk humor, selv om noen aspekter ved historien føles rasemessig ufølsom og direkte politisk ukorrekt etter dagens standard. Og selv om dette handler om slavehandel, blir ikke handelsmennene akkurat spart for kritikk. Werner Herzog har med dette laget en meget god og annerledes film der kunsten står i sentrum heller enn det som fortelles, og med Klaus Kinski i hovedrollen er det vanskelig å mislike filmen om man er stor filmfan.