I underverdenen styrer en demonisk herre ved navn Sutekh. Han sender en trio av tjenere kalt Totems, som er kontrollert av underverdenen. De er sendt for å drepe animert liv, inkludert André Toulons verk. Det viser seg også at et team av forskere som jobber med utvikling av kunstig intelligens er nær å oppdage Toulons hemmelighet. Sutekh sender en av Totems som en pakke til to av de involverte forskerne, Dr. Piper og Dr. Baker fra Phoenix Division. De blir overrasket, drept og fratatt sjelen av den dårlige skapningen. Alle dukkene til Andre Toulon tjener for å beskytte forskerne og stoppe angrepet fra underverdenen...

Alt begynner med underverdenen som introduserer en del nye dukker. Det er noen kule nye dukker med pigger på som danner det nye grunnlaget for filmen. Liker den nye mystikken i filmen med en underverden. Det hele sporer jo litt av fra den ‘vanlige’ ‘Puppet master’-formelen, men det er en grei ny film i så måte. Dukkene til André Toulon er snille og kjemper mot de onde i underverdenen, og det er dette som skaper hele konseptet for den nye filmen. Altså en ‘dukke mot dukke’-film.

Filmen er litt treg igang, men likevel blir det en del dukkeaction innimellom. Dukkedrapsscenene er ganske enkle og ser ikke alltid like overbevisende ut. Det blir også en robotlaserkamp som føles ganske moro. Den andre laserkampen er enda teitere når de velkjente ‘Puppet master’-dukkene kjemper mot den ungdommelige AI-karen. Historien og plottet er ikke allverdens, men er ganske lett å følge. De menneskelige rollefigurene er denne gangen litt mer interessante enn de to første filmene.

Regien er ved Jeff Burr, som er en slags oppfølgerregissør, som har levert Pumpkinhead 2, Texas Chainsaw Massacre 3 og Stepfather II. Denne gangen leverer han nok en ujevn film, litt midt på treet. Spesialeffektene er ikke stort å skryte over, men er litt sjarmerende likevel i all sin enkelhet. Dukkene i underverdenen er ikke godt lipsyncket og ser ganske billige ut som en slags kjip variant av Gorgene fra Jim Hensons Fragglene. Filmen har ikke den beste scenografien og det er innimellom litt lite lys i noen av scenene. Det blir også noen referanser og hint til Frankestein i filmen.

Konklusjon
Alt i alt er dette ikke så ille når man summerer det opp mot de andre Puppet Master-filmene. Det er god komponent sjarme i filmen og den redder mye av underholdningsverdien. Det er også definitivt mer dukker i denne filmen enn alle de foregående. Slutten er også bra intens og skaper en grei ende på moroa. Med andre ord er dette en helt grei film som er bedre underholdning enn den er god. Likevel synes jeg underverdensporet holder med en film av dette slaget, for underverdenen var ikke så spennende å følge. Derfor ruller jeg en treer på terningen for en film som leverer litt av det du forventer og er en Full Moon-film som gjør mye ut av et lite budsjett.