Rick Myers arresteres for mistanke om å ha forårsaket drapene på Dr. Piper og Baker. Den nye direktøren for forskningsprosjektet for kunstig intelligens, får Rick ut av fengsel. Dukken Blade er konfiskert av politiet, men rømmer fra politiets bevisrom. I mellomtiden, i underverdenen, bestemmer Sutekh seg for å ta saken i egne hender og tilfører livets essens til sin egen Totem-figur. Samtidig som Jennings bekjenner skepsis til Ricks historie, blir han faktisk ganske interessert i å skaffe seg Toulons hemmelighet. Det er duket for litt av et drama med dukkene i hovedrollen og med et endelig oppgjør med Sutekh fra underverdenen...

Første Puppet Masterfilm som fortsetter direkte på forrige film. Vi får til og med en lang oppsummering av hva som skjedde i forrige film. Og Rick blir fengslet for å ha drept noen via en mekanisk dukke. Vi får se 'boundingen' mellom Rick og Blade i filmen. De ‘billige’ versjonene fra underverdenen får du med på kjøpet. Der får du de slette fjesene som ikke lipsyncker, som også var til stor forargelse i forrige film.

Det blir nesten litt ufrivillig komisk med innslagene fra underverdenen som forsøker å kjøre på med skrekk, men som ender opp med å bli en klisje av dimensjoner med noe som minner om en voldsom versjon av noe barne-tv-aktig. Det gjør også at filmen aldri virker noe særlig skummel på noe plan.

Selve plottet er ikke stort å skryte av med en ekstremt enkel handling. Dette går mye mer på tomgang. Bare mye ting som skjer etter hverandre mer enn en helhetlig handling. Rollefigurene er heller ikke så engasjerende heller. Humoren er derimot noen ganger på plass, men føles også litt påtatt og overtydelig som da en person klager for hvorfor det alltid er ham som må bli igjen. Du får også en artig elskovsscene der Rick sovner. ‘Come to papa’-scenen er også litt komisk.

Det blir noe blod og gørr med noe som minner om noen utrolig billige effekter som setter deg litt ut å se på. Men opp i alt det dårlige er det en egen sjarme og en okei atmosfære og ramme rundt det hele som Full Moon er viden kjent for i sine mange forsøk på godt underholdende skrekkaktige filmer. Man kan også plukke fra hverandre filmens effekter og hvordan de er lagt på. Det er litt rart til tider, men jeg føler på samme vis noe sjarm ved det også.

Filmen er ikke særlig godt sydd sammen og dette er langt i fra filmkunst på noe plan, likevel er filmen bra underholdende på sitt beste i alt sin en enkelhet. Mot slutten kommer filmen seg noe når dukkene tar mer over moroa, og det hjelper noe på resultatet. Igjen tar filmen også noen hint til Frankenstein også mot slutten. Musikken er også litt billig men er på samme tid et varemerke for filmene og skaper en viss stemning.

Konklusjon
Den femte filmen om Puppet Master er et lite tilbakesteg fra de forrige filmene. Dette er en langt enklere film og har et manus som kunne hatt bruk for mer gjennomarbeiding. Slutten blir dog bra intens og da blir trashfilmfaktoren en del høyere når vi får se hva som egentlig ligger i disse filmene av dukkeaction. Det redder inn noe, men ikke nok til at jeg klarer å skvise mer underholdningsfaktor og filmsjarme til å forsvare mer enn en toer på terningen.

[ Puppetmasterfilmene kan sees på Full Moons egen streamingtjeneste som koster litt over 60 kroner måneden ]