---

Ingress:

Denne gangen skal vi til en mann på landet som blir introdusert for dukkene til Toulon og ser hvordan de fungerer. Han hyrer den unge treskjæreren, Robert, for å lage en større dukke som det er meningen å prøve å blåse liv i. Robert begynner på arbeidet med å lage en dukke på størrelse med et voksent menneske med liv og lyst. Det oppstår også en romanse mellom ungdomsjenta Jane og Robert. Men det skal vise seg at oppdragsgiveren har en ond plan for både Robert og arbeidet hans...

Anmeldelse:

Denne filmen fortsetter ikke direkte på de foregående filmene, men etter hvert kommer de velkjente dukkene til syne og da er alle gamle sorger glemt. Men det blir mye fokus på den nye dukken som lages og også da treskjæreren, Robert. Han får en slags symbiose med det han lager, som skal vise seg å gå troll i ord. Det er også litt for åpenbart hva som skal skje i filmen og det er den store svakheten til filmen.

Skuespillet i filmen er skikkelig dårlig og det gjør at filmen føles meget klisjeaktig og litt småcheesy. Spesielt er scenene der en lokal ungdomsgjeng angriper treskjæreren og kjæresten hans i skogen ganske lite troverdige. Og sammen med den litt amatørmessige filmmusikken som hørtes ut som den kommer rett ut i fra en middelmådig TV-serie fra slutten av 1980-tallet, så blir dette en svakere opplevelse enn det du får fra de foregående filmene.

Regien er ved David DeCoteau, kjent fra filmer som Sorority Babes in the Slimeball Bowl-O-Rama og samt den beste Puppet Master-filmen, Puppet Master III: Toulon's Revenge. Men denne gangen er ikke DeCoteau på sporet av hans beste potensiale. Dette blir alt for enkelt formidlet på mange plan. Det visuelle er heller ikke på topp og filmen føles mer traust og gammeldags enn særlig givende å se. Det er dog en viss minimumsunderholdning i filmen.

Konklusjon
Det er noen nye momenter i filmen, men den ideen om å lage en stor dukke, er gøy i starten, men blir for traust i lengden. Selve historien er ganske svak og føles direkte syltynn. Det gjør at filmen bare fungerer til et minimum på de fleste punkter. Ikke er filmen særlig spennende heller og slutten blir for påklistret.

Derfor er det lite i filmen som vitner om Puppet Master-underholdning på sitt beste. Til det er dette alt for åpenbart og flatt i både presentasjon og plottmessig. Føler filmen fokuserer for mye på den nye store dukken, heller enn de kjente og kjære Puppet Master-dukkene som har både mye større sjarme og underholdningsverdi.

<

[ Puppetmasterfilmene kan sees på Full Moons egen streamingtjeneste som koster litt over 60 kroner måneden ]