Falken har ADHD og lever et liv på gata med rus og utfordringer i hverdagen. Vi følger ham gjennom en vinternatt i Oslo. Han legger seg til å sove ute i kulden og sender tekstmelding til fire kvinner i hans liv. Han prøver å oppsøke dem og vil at de skal se ham...

Dette er en novellefilm av Margreth Olin, som de fleste forbinder med sine solide dokumentarer. Her har hun for andre gang laget fiksjonsfilm. Olin sier Lullaby er inspirert av skjebner hun har møtt gjennom sine mange filmopptak i Oslo. Så her får du fiksjon basert på virkeligheten.

Som vi skjønner av tittelen er en moderne bysymfoni. Og det er ikke tilfeldig at filmen foregår om natten siden dette virker som en vuggesang for de som ikke får sove. Det er et portrett av uro og utilfredsstilte basale behov og savn etter å falle til ro.

Det er ikke mye dialog i filmen. Det er et mørkt og dystert bilde vi ser av hovedpersonen. Liker hvordan vi får litt etter litt se hele bildet og historien til hovedpersonen. Og det er en meget tragisk historie vi får fortalt. Det er kaldt og guffent ute om natten. Det hele rommer store kontraster. Du får elementer som narkotika, sexsalg og middelaldrende kvinner og unge menn.

Filmen er litt enkel, men bra kunstnerisk og vakkert utført i stilen. Alt er filmet i farger med håndholdt kamera og har en del av fotomontasjene er ganske lekre som av kveldsbilder av store stasjoner. Musikken er presentert fra artister som Maria Mena, Mira Craig, Thomas Dybdahl og Røyksopp.

Konklusjon
Rollefigurene er troverdige, og filmen er godt laget, men har litt å gå på for å bli en skikkelig klassiker. Olin har laget en helhetlig film, og selv om musikken ikke alltid passer helt inn, så er den tematisk og hippe innslag i filmen. Liker også at Olin igjen tar tak i de som ikke har det så godt og forteller deres historie. Alt i alt er Lullaby et fint portrett av en by og noen mørke skjebner og derfor får filmen en finfin firer på terningen og en anbefaling til alle fans av Olin og novellefilmen som ikke er det mest vanlige formatet.