( - )

Ett år etter kampene i OK Corral, frakter Wyatt, Morgan, Virgil og James Earp storfe til California. Før de er fremme møter de på den gamle Mr. Clanton og hans sønner, som tilbyr å kjøpe kveget. Med Earp-slekten nekter å selge, men reiser heller til den nærliggende byen Tombstone. Det viser seg at Tombstone er en by med lovløse karer som styrer showet, og da Earp-folka kommer tilbake til kveget er det tatt av dage og James er myrdet.

Wyatt kommer tilbake til Tombstone, der tenker han å hevne drapet, og tar den åpne stillingen som sherif. Der møter han Doc Holliday og den skurrende Clanton-gjengen flere ganger. I løpet av denne tiden kommer Clementine Carter, Docs tidligere kjærlighetsinteresse fra hjembyen Boston. Og med alt dette som foregår samtidig er det duket for litt av et oppgjør av den mer personlige sorten når hardt settes mot hardt for de stadig mer provoserende lovløse som ønsker å holde grepet om Tombstone...

Filmens tittel er hentet fra sangen My Darling Clementine, som brukes i åpning- og sluttscene. Den omhandler den rettferdige sherriffen Wyat Earp i Tombstone. Filmen blir av mange kritikere ansett som en av de beste westernfilmer som er laget, og i 1991 ble filmen ansett som ‘kulturelt, historisk eller estetisk viktig’ og valgt for konservering i USAs nasjonale filmregister og var blant de 75 første filmene som ble med der.

Regien er ved John Ford, som er en av de største westermregissørene i Hollywoods gullalder. Denne gangen tar han for seg den klassiske historien om Wyat Earp, som det er laget mye film om. Og selv denne gangen får vi en skildring med et unikt preg på originalinnholdet som ikke ligner for mye på det du har sett før, annet enn de mer tradisjonelle westernkonvensjonene som man nesten ikke kommer utenom.

Alt er svært klassisk gjennomført og har mange svært kule scener og en tvers igjennom gjennomført filmartistisk stil som gjør dette svært så severdig. Lyssettingen er solid gjennomført for å få frem den riktige og klassiske sort hvitt-følelsen på naturlig vis uten at vi ikke får med oss hva som skjer, selv i kveldingen. Musikken er også svært passende med tidsriktig musikk fra innholdets alder. Noe av musikken er rett og slett fra saloonen som mer naturlig element i scenene. Resten er stryker og fløytemusikk som fyller ut resten av atmosfæren.

Personlig elsker jeg westernfilmer og kan ikke få nok av dem, og dette er en meget god en i så måte og kanskje en av de beste i skapt i sort hvitt og da særlig fra tiåret på 1940-tallet. Jeg er også svak for John Fords filmer generelt sett. Og selv om han har laget mye westernfilmer så skiller denne seg bra ut i mengden. Her er det mer fokus på byen Tombstone, mer enn selve prærien som Ford pleier å like som bakteppe, selv om vi igjen får mer av Fords obligatoriske natur og fjellformasjoner i bakgrunnen etter hvert i filmen, akkurat slik han liker det best.

Konklusjon
Alt i alt var dette en kjempefilm som vokste veldig på meg imens jeg så den. Elementene i filmen er westernaktige med lovløse banditter, helter, skyting, oppgjør, kjærlighet og hevn. Bildet er alltid interessant og estetisk flott lagt opp. Skuespillet er også meget patent, med Henry Fonda i front. Han spiller godt og dette er en av de yngste versjonene jeg har sett av ham på film. Med andre ord er dette en uforglemmelig westernfilm og en ener fra sin tid, derfor smeller jeg til med en sekser for filmen som overbeviser mer og mer utover i filmen og gir deg virkelig storfilmfølelsen i et veldig helhetlig filmverk noe utenom det vanlige. Det gjør dette til en litt glemt klassiker som virkelig bør børstes støv av og vises oftere, også her hjemme på bjerget, som en liten lekkerbisken for hungrige westernfans eller svorne filmfantaster.