Aubrey Davis får beskjed om at hennes søster Karen er kommet på sykehus i Tokyo. Hun reiser da dit for å ta henne med hjem. Da får hun nyss i at søsteren også er under etterforskning, på grunn av kjærestens død etter en brann. Hun får også vite at søsteren er under etterforskning i forbindelse med kjærestens død i en brann hun stiftet i et hus i Tokyo. Da Aubrey ankommer Tokyo, blir hun oppsøkt av reporteren Eason. Han advarer henne om at søsteren er påvirket av en ond kraft som nå har sluppet løs og med det har en mørk skjebne i møte...

Filmen begynner i samme spor som den første med instrukser om at når noen dør i sinne, så blir det skapt en forbannelse på det stedet de bor. Også åpningsscenen er i samme spor som den i første film, bare en del tammere. Her blir en mann slått i hjel med en steikepanne i stedet for å ta selvmord fra en høy balkong. Noen tenåringselever som oppsøker huset og blir skremt som bare det da de ser den kvinnelige forbannelsen som nesten tar den ene av jentene av dage. Og etter dette sparkes hovedhistorien i gang.

Jeg er en oppfølgerjunkie av rang og da måtte jeg bare se hva oppfølgeren hadde å by på også, selv om kritikkene var veldig lave. Filmen er også regissert av Takashi Shimizu, som hadde regien på de Japanske Ju-On-filmene og den første remaken. Han er tilbake her også for å forsøke å skape litt liv i toeren også. Det er litt rart at Takashi Shimizu klarer å lage så mange The Grudge-filmer uten å gå lei. Håper han synes det er litt gøy og ikke bare gjorde det for pengenes del, og man skulle nesten tro at dette ble en slags kunstnerisk forbannelse for hans egen del med å være med på så mye av det samme.

Første Hollywood-remake viste en del av konseptet og denne gangen kommer vi på besøk til det samme gamle huset som var med i første omgang. Men etter å ha sett første film som er okei skummel på sitt verste, i alle fall med tanke på å vise skumle skrekkbilder for deg. Jeg var litt spent på hva The Grudge 2 ville tilby av skrekk-kvalitet eller eventuelt mangel på det. Igjen glir dette litt over i skrekken The Ring presenterte og prøver å surfe på det sporet. Det gjør at dette føltes svært lite nyskapende på noe vis.

Filmen er som den første filmen et rotete lappeteppe av en historie med veldig mange forskjellige rollefigurer som alle er der for å skape grobunn for skrekken og vise hva som beveger seg i den mørke forbannelsen. Vi får også se Sarah Michelle Gellar som repriser sin rolle som Karen Davis, og som i første film, har hun ikke en stor rolle. Faktisk enda mindre betydelig i denne filmen enn første, selv om hun mer er pådriver rundt hovedplottet, eller deler av det. Denne gangen går filmen litt mer i dybden på bakgrunnsmaterialet, selv om det i seg selv ikke er nok til å overbevise i seg selv.

Det første inntrykket er at andre film er en del tammere enn den første på en del punkter. Skrekken er ikke like nifs. Det er litt thrillerskrekk i filmen med spøkelset, som representerer forbannelsen, som prøver å gjøre det av med de som kommer nær huset. Men dessverre blir dette spøkelset for vanlig element i filmen til at det skremmer meg. Og den typiske ‘e-e-e-e-e’-kvekkelyden og mjauingen er på plass, men det hjelper fint lite når helhetsinntrykket er så lite gjennomført.

Synes dog at filmen er interessant å se for å skjønne helt hvorfor det ble en oppfølger til den første The Grudge-remaken som var såpass gjennomsnittlig. Og ofte kommer det dårlige oppfølgere til skrekkfilmer, og denne filmen er ingen unntak i så måte. Det verste med filmen, som den første filmen, er at filmen er så tung på skrekkfilmklisjeer. Man vet hele veien når det kommer til å bli skummelt, men også hvordan scenene er bygget opp, gjør at dette mister en del av nerven i seg. Og som i første film er de visuelle effektene litt for dårlige og lyser 'fake' lang vei.

Noen forsøk på forstyrrende bilder får du selvsagt, men det blir ofte med det. Synes også filmen sliter med å henge sammen som en film. Dette opptrer mer som et skrekklappeteppe som bare konseptmessig henger sammen og som burde lært mer av The Ring eller andre skrekkfilmer der det hele er mer helhetlig bygget opp enn å bare ha en forbannelse i sentrum og så ha nærmest en masse tilfeldige øyeblikk tilknyttet til det. Og filmen kommer også alt for sent inn på hovedsporet og nærmest bare spinner svakt i starten på noe du ikke bryr deg helt om. Selv ikke slutten leverer synes jeg.

Konklusjon
Dette har noen skumle øyeblikk på papiret, men filmen er ikke så god på å serve skrekken på et nivå du trenger for å bli skikkelig skremt. Filmen engasjerer meg heller ikke skikkelig. Det hele blir for grunt, lite sjarmfullt og tannløst på en rekke punkter. Med andre ord er dette en oppvisning i hvordan unødvendige skrekkfilmer blir pøst ut for å melke markedet. Og nå var ikke første film så god den heller, men det burde jo gjøre at andre film hadde mer forbedringspotensialer å spille på der den første sviktet litt. Men dette er bare helt følelsesløst og ufarlig tvers igjennom.

Og der første film hadde noen høydepunkt og noen skumle skrekkbilder ved seg, sliter dette en god del mer å overbevise på noe plan. Men selv om filmen er ganske blek, har jeg sett en del verre skrekkfilmer, også på ‘A-plan’, og en del skrekkelig dårlige på ‘B-plan’. Det gjør at dette får en helt ok toer på terningen. Om du synes første film var skummel, og må ha mer av The Grudge er dette helt grei skuring i så måte, men dette er mest ymtet på den som ikke har sett så mye skrekk fra før av, for at du skal bli skikkelig skremt av det du får presentert. Men en lurere investering av tid vil være å heller se de originale japanske filmene i stedet, som leverer bedre enn dette til tross for at de er laget på et langt lavere budsjett.