Vi blir kjent med milliardær Carl Durant som eier et maritimt anlegg nær havet. Han inviterer Misty Calhoun og to biologi-studenter til anlegget. Der venter kontrollerte haier og en haitrener. Durant sier han har genetisk endret hjernen til fem haier for å gjøre dem smartere. Misty og studentene er tilkalt fordi alfa-haien, Bella, har oppført seg underlig. Misty finner ut at Bella er gravid. Men en eksplosjon i anlegget gjør at de smarte haiene kommer seg ut i anlegget og oversvømmer det. Da er gode råd dyre og da er det dumt at haiene er supersmarte nok til å skape mareritt for noen og en hver...

Andre film begynner 13 kilometer fra Sør-Afrikas kyst i den illegale båten Nevu, som er ute å fisker etter noe så spesielt som haifinner. Plutselig får de et advarsel om at de befinner seg i livsfare, men haifinnefiskerne bryr seg ikke om det, og like etterpå kommer noen haier i formasjon mot båten deres. Etter at haiene treffer båten, faller de to illegale fiskerne i vannet og da er de ganske raskt toast.

Dette er oppfølgeren til Deep Blue Sea fra 1999 og den kommer nesten 20 år etter første film hadde premiere. Warner Brothers jobbet med en oppfølger allerede i 2008 som skulle komme på kino i 2009, men det ble ikke noe av, men i 2018 fikk Warner Brothers gjenopplivet prosjektet i sitt rett på video selskap. Da fikk Darin Scott, kjent for House Party 5 og Something Wicked fra 2014, regien. Med andre ord ikke en toppregissør, men det ble da en film ut av dette, og den er småunderholdende til tider.

Første film handlet om genmanipulerte haier som var blitt supersmarte. Og det sporet følger også andre film. Konseptet er det samme med en marinebase med haier som får problemer med styringssystemene og det gjør at haiene begynner å ta kontroll. Men det tar veldig lang tid før filmen kommer skikkelig i gang. Det er faktisk ikke før halvveis vi skjønner at dette blir samme oppskrift som første film. Men selv om dette er en real b-film, er den veldig lik den første filmen på mange punkter, bare mye dårligere i gjennomføringen.

Skuespillerne er ikke særlig kjente og gjør heller ingen minneverdige rolleprestasjoner. Det er med andre ord ikke en eneste skuespiller jeg kan navn på i filmen, så det er ingen Samuel L. Jackson-kaliber noe sted å se i oppfølgeren. Men det er ikke skuespillerne som er så viktig i en slik b-film. Der er det mer haiene som er hovedingrediensene. Litt på samme måten som oppfølgerne til Alien-filmene litt uti filmserien. Filmen har til og med en tittellåt som minner litt om noe som kunne vært en halvslapp James Bond-låt og ellers er filmmusikken helt okei.

Alt er mye mer billig utført i oppfølgeren. Både effekter og action føles mye mindre gjennomført på alle plan. Og det er også mindre scener med haiene og ikke noe særlig nærkamp. Haiene blir mest sett på avstand eller i vannet. Rikingen har en fjernkontroll som får haiene til å ikke angripe. Haiene har en sensor som gjør at man alltid kan finne dem i havet, men som i første film og i Jurassic Park så går det selvsagt galt når man fikler med naturen.

Konklusjon
Hvis du trodde at første film var dårlig, så kan jeg fortelle deg at oppfølgeren er i en helt annen liga og da en liga som ligger flere nivåer under første film som faktisk kom på kino i Norge og verden forøvrig og hadde med A-skuespillere. Dette er mer en smertefull opplevelse med elendige rollefigurer du ikke bryr deg katten om. Spesialeffektene er latterlig dårlige og manuset er stappet av klisjeer og med en dialog som føles latterlig. Spenningsnivået er heller ikke noe som fenger i filmen, men om du har sett en del b-filmer er dette helt ok, selv om du lider noe av å se dårlige skuespillerprestasjoner over hele fjølen, blandet med slette effekter og et fotoarbeid på valium. Mest av alt får dette dårlig fordi filmen ikke klarer å engasjere meg. Med andre ord klarer ikke oppfølgeren å tilfredsstille med på noe vis. Litt vanskelig å trille terning på noe slikt, men en ener bør nå filmen få i mangel på noe mindre.