Vi møter Pernille Middelthon, kalt Pørni. Hun er alenemor med en hektisk jobb i barnevernet og ellers mye tid hun vier til familielivet. Pørni forsøker også å takle tomrommet etter at søsteren nylig har dødd. Og som følge av dette tar hun også vare på søsterens sønn Leo, sammen med de to døtrene til Pørni, alle de tre er i tenårene. De bor i huset til Pernilles far, som på sin side trodde han skulle dø av kreft, men fikk livet i gave som følge av at hans prøver ble forvekslet med en annens, og nå lever han virkelig livet og det ønsker far at Pørni skal få oppleve også, men i Pørnis liv er det alltid hun som får sisteplass i tids- og behovskabalen...

Jeg synes at Henriette Steenstrup skal ha stor ros for det Pørni disker opp med. Hun har skapt en serie jeg virkelig har sansen for som jeg tror vil både røre, more og underholde mange både unge og gamle med universelle temaer. Det er fin flyt i serien og serien lar aldri humoren ta for mye av på en måte jeg synes er flott balansert. Det er en kraftig dramapreg på serien og dette viser seg som en perle av en serie. Skuespillet er stødig i serien med en skinnende Henriette Steenstrup i front. Henriette Steenstrup er en veldig god skuespiller og hun spiller solid sammen med rutinerte Nils Ole Oftebro som spiller Pørnis far. Ellers leverer også de yngre kreftene i serien, Jon Ranes, Ebba Jacobsen Öberg og Ebba Jacobsen Öberg, også og ellers de andre rutinerte skuespillerne, både kjente og kjære fjes.

Serien åpner sårt med at Pørni sitter for seg selv på et rom med en far med uhelbredelig kreft. Etter hvert viser det seg at faren kommer ut som homofil, og forsøker å ta igjen litt tapt ungdomstid og lever livet til det fulle. Han liker Alec Baldwin og tenker å skifte navn til Baldwin Middelthon. Og serien byr på mange små og store øyeblikk med tanke på livet. Du får også noen rare og snåle rollefigurer i serien som den middelaldrende Martine som går helt uten benklær i nettoen uten at noen kommenterer det. Serien er veldig nedpå og litt smådyster, uten å bli direkte mørk, men et fint skjær av sårhet over seg, men med mye glede også i portretteringen av alenemoren.

Det er laget mange dramakomedieserier og de fleste av dem blir til nøds grei til tider men litt kjedelig i lengden, men denne serien nailer dette ganske solid. Serien har mye hverdagsdrama med små, herlige porsjoner av humor innbakt i pakken. Humoren er befriende frigjort, men er servert på en måte som gjør at man ikke synes ting er pinlig, heller varmt og smilende, morsomt med et hverdagslig, lunt glimt i øyet. Seriens handling famler bredt ut og går i at fra familieliv, kjærlighetsliv og oppturer og nedturer i hverdagen sett fra foreldres ståsted med Pørni som stjerna.

Serien rommer seks halvtimes episoder med solid manusarbeid og godt innhold. Dette er med andre ord et lite mesterverk fra Henriette Steenstrup som kommer til å stå ut som noe av karrieren hennes beste prestasjon som underholder og serieskaper. Serien veksler mellom alvor og komikk på en svært vellykket måte. Det er mye varme i Pørni og det liker jeg svært godt. Rollefiguren passer perfekt for en serie av dette slaget med mye hjertevarme og det at Pørni bryr seg om alt og alle, men glemmer litt seg selv. Og Pørni har et hjerte for barn i jobben sin også og hun viser at hun er rett kvinne på rett sted til jobben i barnevernet.

Konklusjon
Jeg trodde først at dette skulle bli en nitrist og mørkere affære i landskapet med Atle Antonsens Dag, men dette er blitt mye lettere å kjenne seg igjen i for folk flest og dykker ikke ned i mørket, bare heller skvulper litt i bølgekanten av og til, og det er befriende herlig å få mer nyanserte serier også med mer av hverdagen i fokus. Serien begynner svært underholdende, men bruker noen episoder før vi kommer skikkelig under huden på rollefiguren Pørni. Og derfra og inn synes jeg serien virkelig overbeviser og viser seg som en TV-serie i et flott format jeg er stolt over at er norsk. Det er også noe ekstra å få en serie servert på denne måten på morsmålet og under norske forhold. Det føles mer treffende og ektefølt da. Og Pørni er så fin rollefigur at jeg elsker å følge henne på gledene og motstanden i hverdagen, og jeg blir glad når Pørni er glad, så mye føler jeg med henne og aksepterer henne nærmest som en ekte person.

[ Serien kan du se på Viaplay fra 2. mai 2021 ]