( - )

Alt begynner på Bodega Bay Inn i 1939. Danny forteller onkelen sin at han kommer til å hjelpe André Toulon, som er gjest på vertshuset. Toulons kone ble drept av nazistene fordi de ønsket Toulons formel som gjorde at dukkene hans kan bli levende. Etter å ha rømt fra Berlin til Genève, kom Toulon til Amerika for å gjemme seg for nazistene. Da Danny går over til Toulons rom, hører han et skudd og går for å se hva som skjedde. Han ser to menn kledd i svart som forlater Toulons rom. Han kommer inn i rommet og finner Toulon død med en pistol i hånden. Danny, som Toulon viste dukkene til, griper dem ut av et veggpanel og finner ut at alle dukkene fremdeles er der. Det er duket for nok et oppgjør med dukkene i sentrum...

Dette er den åttende oppfølgeren i Puppet Master-serien, skapt av filmstudioet, Full Moon Films. Du får denne gangen en mer tradisjonell puppet-master film som går litt mer tilbake til dukkene igjen i stedet for demoner og annet som prøvde å utvide konseptet, men som føltes mer som en liten avsporing, mer enn en ‘god’ vei å kjøre. Dukkene får mer oppmerksomhet i denne filmen og dette har med nazister å gjøre igjen.

Denne filmen er litt gøyere enn de forrige. Liker den mystiske chinatownstemningen i filmen med tåke og ellers veldig mye japanske elementer. Litt rart med japanere i chinatown, men det var akkurat passe snodig og passe underholdende presentert, selv om scenene er meget typiske og klisjepregete. Filmen fortsetter på en tidligere film og du får noen scener om igjen. Dette toucher også litt mer inn på det å skape liv i dødt materiale. Med andre ord er dette litt i H.P. Lovecraft-land til tider. Slutten er også litt intens og blodig så det holder med noe av filmens beste effekter.

Regien er ved David DeCoteau, som er mannen bak den tredje Puppet-masterfilmen, som er blant de mest omtalte og varmere anbefalte av filmene. Filmen er enkelt presentert med oversiktlig fotoarbeid og en del nærscener og litt rå og direkte klipping når det skifter kameravinkel i scenene. Lyssettingen er noe varierende i noen scener og ikke den beste måten gjennomført reint teknisk sett. Skuespillet er veldig overdrevent. Det kommer særlig til syne i scenen der den ene unge mannen er full og fnisete og ikke føles naturlig på noe vis.

Konklusjon
Filmen er ikke den beste, men dette er bedre enn først fryktet, det vil si at filmen holder et lavt tempo med en underholdningsverdi som blinker seg inn en del under midt på treet. Derfor kan jeg ikke premiere filmen noe særlig da dette ligger å slurer litt mellom 1 og 2 på terningen. Filmen er derimot litt tafatt til tider og makter aldri helt å bli noe særlig spennende. Synes filmen kunne tjent mye på å være litt mer intens og ikke fult så søvnig. Med andre ord er dette blant de dårligere filmene i serien, men heldigvis ikke helt på bunn. De første tre filmene er i en klasse for seg, og så følger resten etter og halter mer eller mindre seg av gårde. Slutten kommer også veldig brått på.

[ Puppetmasterfilmene kan sees på Full Moons egen streamingtjeneste som koster litt over 60 kroner måneden ]