( - )

Det hele handler om to unge kvinner blir voldtatt av en gjeng med brutale menn. Den får traumer av episoden, imens den andre ikke bryr seg så mye. Og dette bringer dem inn i en selv-destruktiv reise innenfor vold, mord og det seksuelle der de alltid er et skritt foran det å bli tatt. Og etter hvert som ting ser mørkere og mørkere ut for de to kvinnene, er de villige til å ta mer og mer risk for å prøve å komme seg unna...

Filmen begynner med intense blikk i et nærbilde av en ung kvinne med nagler rundt halsen. Skuespillerinnene i front også ganske vanlige i utseende og det er ikke noe wow-faktor over dem, slik man kanskje forventer for at en slik film som dette skal slå hardere. Filmen har et veldig sein-1990-talls stil på bildet og musikken er også preget av tiåret som hadde gått før filmen hadde premiere. Vi snakker dancemusikk med heftig 90-tallspreg, rockemusikk og også hårsveiser og bekledning er preget av samme tiår.

Dette er regissert av Virginie Despentes, som er ganske ukjent for meg. Det er for meg åpenbart at Despentes ikke har så mye film i seg, og det er jo for så vidt ikke så veldig rart, i og med at han egentlig er forfatter og skrev boken til filmen selv. Jeg knyttes ikke noe særlig til rollefigurer og handlingen i filmen. For meg kommer handlingen i andre rekke og jeg føler filmen er svært underfortalt og bruker lite visuell stil til å skape engasjement rundt det lille som skjer.

Scenografien i filmen er ganske kjedelig i grunnen og det er mer dokumentarisk preg over stilen i filmen enn at dette ser så kunstnerisk planlagt ut. Og nettopp denne trauste stilpreget, bærer filmen litt preg av. Lyssettingen i filmen er også ganske dårlig og det gir lite rom for farger i filmen som kunne ha spritet opp inntrykket i denne brune filmen som føles utdatert sikkert få år etter at den kom ut.

Det er noen dryge voldtektsscener tidlig i filmen, men jeg lurer på om disse scenene er viktige nok for filmen til å ha dem slik de er, og om filmen er god nok til å bygge opp rundt noe slikt. Sexscenene er også svært drøye til tider og viser for mye uten at filmen ellers har nok substans rundt alt det seksuelle. I mine øyne ble dette for mye sex og for lite handling i en dvask film som prøver mer å sjokkere enn å underholde. Jeg hadde forventet mer thrillerfølelse i filmen, men dette var båre tregt og direkte usexy.

Dette er visst en mer kontroversiell film enn jeg hadde tenkt på forhånd. Baise-moi ble forbudt i Frankrike og fikk ikke distribusjon i Norge. Filmen skal ha utløst en debatt rundt hva man kunne vise på film. Boken var først ut av en film- og litteratur-bølge som tematiserer utfordrende kvinnelig seksualitet. Filmen prøver å stå seg ut i mengden med å vise både grov grafisk vold og sex i det utfordrende landskapet som viser mer enn det meste annen film. Voldsscenene ser ut som TV-serieaktige greier mer enn det som er film verdig. Skuespillet er heller ikke særlig overbevisende. Det gjør at filmen aldri overbeviser på noen punkter.

Konklusjon
Lite visste jeg om hva som ventet meg i denne filmen. Det hele ble litt i overkant vulgært for lille meg, og det at filmen sikkert skulle skape en politisk debatt, føler jeg bare er sprøyt med det innholdet man her får. Filmen blir heller aldri noe i nærheten av spennende og jeg lurte litt på hva jeg egentlig satt å så på.

Det ble med andre ord en lang film som også kjedet meg mye å se og aldri klarte å engasjere meg, bare sjokkerte en del. Men dette er en slik film som jeg aldri kommer til å se igjen. Det er den rett og slett ikke verdt og tiden brukt på dette kunne med fordel brukt på hva som helst annet egentlig.

Dette hadde lite å fare med og jeg føler meg nesten snill som gir to øyne på terningen, men noe må man jo gi og jeg har sett b-filmer som har vært dårligere enn denne, men de har som regel hatt noe å fare med i enkelte deler som gjorde at man valgte å se filmen, enten fordi de var dårlige eller hadde et dårlig rykte som gjorde at de kom i spotlighten min.