( - )

Vi følger kunstneren Nikolai Astrup som forelsker seg i bygden han kommer fra og naturen derfra. Som ung gjør Nikolai opprør mot sin pietistiske prestefar. Og gjennom inspirasjon fra Anton Fond som så genialiteten i Astrup og hans maleferdigheter, reiser Astrup ut i verden for å lære om malerkunsten. Etter et halvt år med studier med et utsvevende liv, reiser han i 1902 hjem til Jølster i Sunnfjord. Der skaper han en unik stil med fargesterke skildringer av Vestlandets frodige natur og folkeliv. Han gifter seg med den 15 år gamle Engel skaper det reaksjoner. Her får vi historien om kunstneren Nikolai Astrup og magien han skapte...

Dette er en dramatisert film om Nikolai Astrup. Vi blir fortalt at det ikke eksisterer film eller lydopptak av Nikolai Astrup. I Jølster snakket Astrup dialekt, men kunne slå over til riksmål alt etter hvem han snakket med. Filmen begynner med poetiske bilder med tekst oppå. Flammen er den mest bevegelige av alle former. Den vrir seg alltid unna, og Astrup skal prøve å fange flammen. Filmen har en veldig bygdepreg over seg og du får inntrykk av dykke tilbake til eldre tid og et samfunn der kirken står sterkt. Og det nære bygdepreget står seg ut i filmen som er et kunstnerportrett verdig.

Det er spennende å se hvordan Nikolai Astrup formes og starter en stor kunstnerkarriere. Han liker ikke Edvard Munch og lager flotte bilder for folket, og etterstreber å lage malerier som fanger stemninger, slik folk ser naturen. Liker samspillet mellom kunsten og naturen i filmen. Det har regissør Pål Øie klart å sammenføye på sømløst vis. Øie viser at han klarer å lage stor film på lite budsjett der kunsten står i fokus i en filmatisering som skiller seg ut i mengden. Filmmusikken er skikkelig stemningsskapende og glir sammen med bildet som er full av klippe og fotodetaljer med mye flott natur og kunsten i sentrum.

Det er et interessant kunstnerportrett vi får om en kunstner jeg ikke kunne mye om. Dette er gjort på en meget overbevisende og intim måte. Denne filmen minner litt om filmen om Edvard Munch fra 1974 med sitt mørkere bilde til tider, men er lysere skapt, om en helt annen kunstner med fokus på naturen på Vestlandet. Filmen er litt innadvendt og med få ord, men fanger mer stemninger og kunsten i seg selv med fotoet og bildene vi får presentert. Og sakte men sikkert kommer vi tettere og tettere på kunstneren. Skuespillet er med på også notene med Thure Lindhardt i front og Dennis Storhøi og Henriette Marø som følger opp rundt ham og skaper interessante personkarakteristikker med god karisma hos Lindhardt som Astrup.

Konklusjon
Filmen engasjerer og røre meg med masse kule inntrykk og øyeblikk. Du får en film det er lett å bli glad i om en kunstner som beveget hjertet mitt av den jordnære kunstneren. Det er mye lekenhet i filmen og Pål Øie 'nailer' denne biografien på en høyst overbevisende måte. Og dette gjør at jeg føler filmen kommer under huden på kunstneren og levendegjør Astrup med godt skuespill og solid filmhåndverk. Øie får meg til å bli interessert i Astrup på samme måten som jeg har blitt av de største kunstnerne Norge har avlet som Grieg, Munch og Ole Bull. Det gjør at jeg på slutten nesten sitter med en liten tåre i øyekroken og elsker det jeg fikk servert.