King Kong prøves å holdes kunstig i livet og ligger i koma. Imens kommer hans feminine motstykke til byen med fly. Det viser seg at det er funnet en hunkjempeape også. Men leger opererer King Kong og setter inn i ham et kunstig hjerte. Men King Kong rømmer og kommer seg til der den andre hunapen oppholder seg og sammen flykter de ut i jungelen. Men selvsagt får de to apene ikke være i fred og en storstilt jakt på de to settes i gang...

Det er jo litt merkelig å lage en oppfølger til en film som King Kong med den slutten fra 1976, men Hollywood har vist at det er mulig før, men helst i grøssere eller slasherfilmer der morderen nærmest aldri dør. Og dette utgangspunktet for en andre King Kong-film er heller magert. Filmen begynner der remaken fra 1976 sluttet, med at King Kong faller ned fra Empire State Building etter at den er skadet. Og alle som så filmen fra 1976, trodde apen døde, men det viser seg at tittelen på filmen fra 1986 sier noe annet. Særlig siden de holder King Kong i live i et medisinsk senter.

Du får en oppfølger med en ny historie. Det hele veksler mellom både noe spenning, vekslende humor og masser av forsøk på kul action. Men selv om filmen har samme regissør som 1976-versjonen, John Guillermin, er dette mer som en kalkun å regne enn den første remaken. Den største stjernen i filmen i tillegg til King Kong er skuespilleren Linda Hamilton (Bedre kjent fra Terminator og Terminator 2) som skal spille den viktige kvinnelige rollen i filmen. Men historien om to aper, føles veldig teit og manuset lider av veldig dårlig historiefortelling.

Føles litt rart at den over ti år eldre remaken ser faktisk kulere ut på spesialeffektene. Når apene skriker høres det mer morsomt og fake ut enn særlig overbevisende. Jeg synes det ble litt vel mye store aper i filmen og det ødelegger litt. I første film så er det ikke så mange scener med apen og det bygges opp mot disse, slik at man setter pris på å se apen, men her vises apen fra start til slutt og da kjeder det meg i grunnen en del, og særlig når apen ikke er veldig overbevisende skapt heller. Og så er det også to kjærlighetshistorier i filmen mellom to kjempeaper og mann og kvinne, men dette føles bare som et snålt og unødvendig moment i filmen.

Med andre ord er dette mer som en nødoppfølger å regne og filmen beviser det til det fulle med sitt svært så kalkunoppvisning. Apene oppfører seg pinlig banalt og lite troverdig. Det gjør det hele ikke noe bedre av at dette lyser at det egentlig bare er snakk om folk i apedrakter, som bryter illusjonen på samme måten som de tidlige Planet of the Apes-filmene fra 1970-tallet som led av det samme. Jeg får ikke helt storfilmfølelsen av filmen og dette er langt i fra en King Kong-film verdig.

Konklusjon
Føler denne filmen hadde utspilt sin rolle allerede før den var begynt. Filmen klarer ikke å bringe noe nytt til torgs som den første remaken fra 1976 allerede ikke hadde gjort bedre. Med andre ord er det snakk om en hel del rekke pinlige actionsekvenser som føles hule i filmen. Med andre ord er det få Hollywood-filmer som er dårligere enn dette. Det hele ser utrolig plastisk ‘fantastic’ ut. Spesialeffektene er ganske så dårlige og mange b-filmer er mer overbevisende enn dette. Når jeg gav 1976-versjonen 3 på terningen, må dette får en ener. Det er rett og slett ingenting å gripe fatt i med filmen. Og sluttscenen er bare svært så kunstig Hollywoodføleri som er mer latterlig enn emosjonelt. Og uten å avsløre noe, så er det bygget opp for enda en oppfølger etter den passe lykkelige slutten.