( + )

Vi følger Yellowleg som er en eldre våpenmann som er en tidligere offiser i hæren fra Ohaio. Han treffer på alenemoren Kit Tildon, men ved et uhell dreper han sønnen hennes. Denne tragiske hendelsen plager ham så mye at han vil gjøre opp for seg. Det gjør han med å eskortere Kit og kisten frem til begravelsen gjennom farlig indisk territorium...

Filmen åpner med at Maureen O'Hara synger pent og yndig på overklassevis med nesten litt opera i stemmen i en sang som ikke har tittel med sjarmfullt gitarspill i bakgrunnen, imens vi ser noen cowboyer ri inn i solnedgangen. O’Hara er også skuespilleren som spiller kvinnen Kit i filmen. Selve handlingen starter i en saloon der en man balanserer på en tønne med bundne hender og et tau rundt halsen som er festet i taket. Det viser seg at han har jukset i kort, men noen redder ham.

Filmene regissert av Sam Peckinpah som er mannen bak solide filmer som Straw Dogs og The Wild Bunch. Dette er hans debutfilm i så måte, og man øyner at dette har en del spennende å by på selv, om filmen føles veldig uferdig i måten den er laget på. Det hele er basert på romanen med samme navn som filmen av AS Fleischman. I starten får vi en skytescene der vi ser revolvermannen i speilet når han skyter speilet så det knuser.

Og så blir det kunstpause når en gutt spiller munnspill på taket imens cowboygjengen kommer ridende inn til byen. Og nettopp denne gutten er viktig i filmen og han går igjen flere ganger i symbolikken også. Noen av klippeovergangene er også meget forseggjorte som munnspillet til gutten i grusen som sakte klippes over til den eldre cowboyen som drikker i alkohol i saloonen. Liker også noen scener med skygger av en mann som plukker opp munnspillet en mørk kveld.

Karene prøver å virke tøffe hele gjengen og du får litt marchorush i filmen, slik det ofte er i westerns, men her kan det bli litt for tilgjort til tider, samtidig som det skaper en viss klisjesjarme over det hele. Det hele er nok gjort som litt av westernkonvensjonene for at dette skulle forsøke å passe inn i den hardhaussjangeren. Måten replikkene blir levert på er litt vel direkte noen ganger og det er ikke alltid så lett å høre alt som sies klart til en hver tid over musikksporet og gromsete i lydklippen. De fleste karene i filmen har en veldig typisk fremtoning, men han i den turkise vesten skiller seg ganske mye ut i mengden og skaper en brytning.

Filmen har litt å komme med og det er lett å se at regissør Sam Peckinpah prøver å eksperimentere og finne sin måte å lage film på. Det er mye klipping frem og tilbake mellom kameravinkler i høy hastighet. Nesten litt for mye til tider og det kan bli litt voldsomt i enkelte scener. Musikken inneholder også banjomusikk i skikkelig westernstil samt trommer når indianerne kommer inn i bildet. Noen replikker går igjen som: ‘Are you talkin’ to me?’, som er nesten samme replikken som ble udødeliggjort av Robert De Niro i Taxi Driver et tiår senere.

Synes ikke stemningen og du kommer ikke helt tett nok på rollefigurene og føler man binder nok med dem. Mye kan gjøre at noe av musikken er overbrukt i filmen og skaper feil stemning. Musikken er rett og slett litt anmassende brukt og noe for høy til tider. En slik westernfilm kunne behøvd litt mer stillhet også mellom slagene. Men filmens handling er ikke den mest fungerende og det tar lang tid før alt kommer skikkelig i gang og samtidig er ikke stemningen den aller beste i filmen. Med andre ord er filmen litt semigrei laget og har potensiale, men lugger litt i limet som binder filmen helt sammen. Det gjør at denne filmen aldri klarer å konkurrere med de største klassikerne innenfor western, men det er en del bra komponenter i filmen.

Konklusjon
Noen av bildekomposisjonene er ganske kule i filmen og mye ser temmelig bra ut, men filmen føles litt uferdig når jeg ser den. Den er for urytmisk klippet og musikken er for dominerende, slik at man aldri helt kommer under huden på filmen. Heldigvis kommer filmen seg noe etter at vi skjønner hvor dette tar veien sin. Filmen er best når vi kommer tettere på Kit og Yellowleg når de prøver å komme seg forbi indianerne. Det er også litt humor til tider, men filmen klarer seg bedre og bedre utover og mot slutten liker jeg faktisk filmen litt. Men starten er så svak at jeg ikke kan gi annet enn en meget solid treer på terningen.