I 1974 leker 11-åringene Wendy Richards, Jude Cunningham, Kelly Lynch og Nick McBride gjemsel i et forlatt kloster. Når 10 år gamle Robin prøver å bli med dem, begynner gruppen å plage henne. Det fører til at Robin ved et uhell faller i døden fra andre etasje. Barna inngår en pakt om ikke å fortelle noen hva som skjedde, og holde hendelsen hemmelig. Men en usett person ble vitne til Robins død.

Seks år senere i 1980 deltok Robins familie på minnesmerket på seksårsdagen for hennes død. Robins tenåringssøster, Kim, og tvillingbroren Alex, forbereder seg på skoleballet. Kelly, Jude og Wendy får noen anonyme telefonsamtaler. Og dette skal vise seg at det bare er starten for en morder som går løs på skoleballet og vil gjøre livet surt for ungdommene...

Filmen begynner med at noen barn skremmer en jente ut av et vindu så hun dør. Noen ser det hele, men barna tror de ikke blir iakttatt og sverger at de aldri skal snakke mer om dette til noen fordi de ikke vil komme på kanten med politiet. En del år senere får de telefonsamtaler fra en mystisk oppringer med forvrengt stemme.

Filmen er filmet bra standard, men har innimellom noen mer rare kameravinkler for å dekke over eller ikke vise helt hva som foregår til en hver tid i bildet. Fotoarbeidet og bildet er litt blast med veldig enkel lyssetting og en tradisjonell 1980-tallsfølelse over filmen med både frisyrer, klesstil og ellers hvordan filmen er kokt i hop.

Bildet i filmen er også ikke av det beste slaget på DVD-en og dette lyser litt av en film som ikke er så godt laget. Men får nesten litt b-film-'fealing' over filmen til tider. Lysene i filmen skinner slik at de 'blurer' seg ut over bildet på nesten litt amatørmessig måte.

Regien er ved Paul Lynch, som dessverre ikke er i nærheten av å være i nærheten av å bære det stolte Lynchnavet med samme bravur som David Lynch. Da er Paul Lynch bare en smågutt i forhold. Av kjente skuespillere finner vi Jamie Lee Kurtis, samt Leslie Nielsen som det er vanskelig å ta seriøst i filmen. Jeg ler flere ganger når jeg ser ham i rollen og tenker bare på Frank Drebbin fra Mannen med den nakne pistol.

Dette er en morderfilm i slashersjangeren. Drapsscenene er ikke allverdens de heller, men noe spenning er det i de mørke gangene på ballet der en mann med øks prøver å gjøre øksen blodig. Stemningen i filmen er ganske grei og typisk for en slasher å være. Det er en veldig mystisk stemning i filmen. Filmen lever litt opp til navet sitt og vi får et okei skoleball med både musikk, drikking og discodansing. Mot slutten blir filmen mer voldsom og da begynner også hoder å rulle, bokstavelig talt. Men selve slutten er ikke allverdens.

Konklusjon
Filmen har ikke like mye moment midt i og dette går litt tregt fremover. Synes filmen begynner litt bedre enn den fortsetter, og det gjør at det hele ikke føles like solid. Jeg hadde forventet mer av denne slasheren enn det jeg fikk. Med andre ord er dette en ganaske tam slasher som ikke klarer å overbevise skikkelig. Det er ikke mye blod i filmen, men det som er ser veldig fake ut.

Filmen har sine stunder, men dette er en skikkelig lettvekter og føles selv ikke som noen klassiker, selv til slasherfilm å være. Det hele har noen kule aspekter med seg og det gjør at jeg ruller en forsiktig treer på terningen i en film som underholder noe og gir deg det du forventer, men ikke så mye mer enn nettopp det.