( + )

Doktor Collins studerer haier og det marine livet for å kunne forutsi klimaendringer i havet. Hun holder til i en liten forlatt fiskerlandsby. Imens sliter folka fra haiforskningsteamet i andre film å spore opp de livsfarlige, smarte haiene som rømte i forrige film. De fanger en del av dem, men alfa-haien Bella med en til kommer seg på avveie. Og Bella med kompani begynner å gjemme seg rundt fiskerlandsbyen. En gammel flame av Collins, er ute etter rovhaiene på frifot. Og det tar ikke lang tid før Collins finner ut at det ikke er vanlige oksehaier hun har med å gjøre, men noen mye mer marerittaktige i sådan...

Filmen åpner dog på samme måten som andre film gjorde med haiene som svømmer i formasjon, og denne gangen skal de innta en svært liten øy som ser turistinteressant ut. Det viser seg å være en fraflyttet liten fiskerlandsby kalt Little happy. Deretter får vi se en flott liten dykkervideo med kult eksotisk fisk og haier.

Og med denne begynnelsen roer filmen mer ned og får oss mer engasjert i rollefigurene enn andre film som bare sugde på det punktet. Nå skal jeg dog ikke si at filmen er veldig god på noe punkt, men den har noe for seg i enkelte deler, selv om filmen er langt unna den første filmen i Deep Blue Sea-universet, men ikke så verst til å være ‘rett på video’-film.

Jeg liker godt den første Deep Blue Sea-filmen, og film nummer 2 var en ganske horribel oppfølger, så derfor tenkte jeg at jeg måtte gjøre kort prosess og bli ferdig med serien. Og filmen begynner vesentlig bedre enn film nummer to som virkelig representerte lavmål.

Liker litt av hvordan filmen begynner som byr på litt nye momenter i filmserien så langt. Igjen dreier det seg om haier, men det hele begynner med at det er naturlige haier som blir studert. Men selvsagt lager også de supersmarte haiene fra forrige film også en del problemer når de har rømt ut i havet, der de blir forsøkt sporet opp.

Deep Blue Sea er laget på lavt budsjett med helt ok effekter som ikke er helt jevngod med dem Hollywood vanligvis varter opp med nå for tiden. Men det filmen har å by på er et imponerende arsenal av kul undervannsfotografering og det gir mye tilbake til filmen.

Skuespillet er også bedre enn i andre film. Det blir en del haidrap i filmen og det hele er ganske ok laget i så måte og er bra kreativt satt sammen innenfor budsjett. Med andre ord er dette ikke så verst med tanke på alle de andre haifilmene som er der ute, og som oftest ikke er så imponerende de heller.

Konklusjon
Deep Blue Sea 3 er fullt sebar til b-film å være. Den ser heller ikke så verst ut i fotoarbeidet heller og føles litt småfrisk i det solbade filteret over filmen. Etter å ha sett denne andre oppfølgeren føles første Deep Blue Sea-film stadig som kongen i serien med god margin.

Dette kommer ikke til å vinne gjeve filmpriser, men har sine øyeblikk likevel. Det gjør at filmen ikke stikker seg helt ut i mengden, men er i alle fall bedre enn mye annet i b-film-sjangeren. Filmmusikken er også merkbart bedre enn film nummer to i rekken og filmen er også bittelitt spennende, noe andre film aldri var i nærheten av å være. Slutten er heller ikke så verst og får meg til å smile litt i alle fall.

Det gjør at jeg rett og slett ikke synes denne filmen var så verst laget når alt blir sett under ett. Jeg synes til og med at filmen er mer engasjerende ‘The Meg’ fra 2018, og det viser at Deep Blue Sea har noe å juble over bare der. Jeg ruller en supersterkt toer på terningen.