( - )

Det var en gang en liten gutt som het Victor Crowley. Han var deformert fordi foreldrene var rammet av en voodooforbannelse. Andre barn var slemme mot Victor, så faren holdt ham gjemt i huset ute i sumpen i Huney. En Halloween kastet slemme barn kinaputter på huset. De ville bare skremme Victor til å komme ut så de fikk se ham, men huset tok fyr. Victors far kom hjem og prøvde å åpne døren meg en øks for å redde ham. Han visste ikke at Victor var på den andre siden og prøvde å komme ut. Det var en ulykke, men han traff gutten i ansiktet med øksen. Og stakkars Victor Crowley døde. Voodooforbannelsen skal ha gjort Victor Crowley til et spøkelse som kommer tilbake til Huney-Sumpen hver kveld. Og hvis du lytter, kan du høre Victor Crowley ute når han roper etter faren med gråt i stemmen. Men om du hører hans stemme er det allerede for sent, da er du allerede død...

Det hele begynner i 1964. Et par frir til hverandre i den romantiske skumringen ved vannet i sumpen. Men plutselig hører de noen jammerfulle skrik i sumpen. Og plutselig kommer jamringen nærmere og mannen som nettopp fridde blir kappet hodet av og hun blir partert med at først alle lemmer før hodet til slutt blir kappet av med en øks. Det er Victor Crowley som er på ferde. Denne åpningsscenen er svært brutal og setter standarden for det vi kan forvente av resten av filmen.

I nåtiden følger vi Andrew Young som var den eneste overlevende fra Victor Crowley. På TV blir han fremstilt som en slags OJ Simpson som kom fra mordene med DNA på alle offerne og at han blir løslatt for alle anklager. Et filmteam vil lage film om historien om Victor Crowley og vil ha med den ekte Andrew Young i en av rollene. Og selvsagt blir filmproduksjonen lagt til sumpene i Huney og Youngs fly styrter i sumpen. Det gjør at han og filminnspillingen forenes.

Adam Green er tilbake som regissør når fjerde film i Hatchet-universet skal til pers. Denne fjerde omgangen er viet historien om den vanskapte Victor Crowley, som var den udødelige morderen i de foregående tre filmene. Men føler ikke filmen hadde trengt å hete Victor Crowley, men like gjerne Hatchet 4. For selv om Crowley er med i filmen helt i starten, tar det lang tid før han titter innom igjen. Men i det filmproduksjonen kommer ut i sumpen begynner Victor Crowley å dukke opp igjen.

Filmen er bra morsom og fremstår i enkelte partier som en rein komedie, og det gjør at jeg føler at det ikke føles like traust mellom slagene. Den har også bedre driv enn de andre to oppfølgerne. Og humorpoengene er mye mer gjennomarbeidet og jeg ler høyt flere ganger. Rollefigurene har noe sjarme også, selv om de er litt gjennomført dirty. Det blir noe nakenhet og gjerne i humorens tjeneste. Som situasjonen når den asiatiske ‘Tom Hanks’ signerer bøker og en jente kommer inn og vil ha signert brystene, og etterpå kommer en middelaldrende mann inn og vil ha signert kjønnsorganet og truer med å få homofobstempelet om han ikke gjør det.

Konklusjon
For min del synes jeg det var bra artig at filmen spiller mer på humor enn det som er vanlig i en slasherfilm, men jeg kan skjønne at noen kanskje synes dette virker fjollete og fordummende. Personlig klikket jeg bra med humoren og slasherdelen er ganske okei den også, selv om det er mindre av den enn humordelen. Men i det hele har filmen bra flyt og føles til nå som den nest beste Hatchetfilmen. Likte også at det er med en person fra de andre filmene i tillegg til Victor Crowley. Og så har filmen gode praktiske effekter og samt passe med blod, gørr og mord. Ganske okei å få en tittelfigur som ikke snakker og som ikke tar så mye plass. Dette kunne sikkert ha blitt ganske traust med for mye Victor Crowley. Slutten er også ganske overraskende og tøysete.