---

Ingress:

Filmen starter med stemningsskapende filmmusikk og en mystisk tåke i skogen rundt Crystal Lake. Tommy er tilbake på lerretet og nå vil han tilintetgjøre Jason for all tid og sende ham til Helvete. Det gjør at Tommy og hans venn kommer til Jasons gravplass. Der spader de opp levningene hans. I det de åpner kisten får de se Jasons markspiste lik. Men Tommy er ikke fornøyd der og stykker et spyd gjennom ham. Like etter slår lynet ned i spydet i Jasons lik. Dette vekker ham til live igjen og må sies å være en svært mislykket tukling med lik fra Tommys side.

Anmeldelse:

Jason tar på seg Hockeymasken og blir igjen Crystal Lakes store terrormoment. Selv om Jason har ligget lenge i graven er han temmelig sterk og kan stikke med enkelthet hånden gjennom levende kropper og drepe folk på denne måten. Jason er ikke til å spøke med. Det får noen uheldige bilister virkelig erfare da de møter Jason i skogen. Mannen forsøker å leke Dirty Harry, men han har ikke like mye mot som Clint Eastwoods rollefigur. Resten kan du tenke deg selv. Resten av bygda skal også snart få merke dødelige Jasons vrede.

Igjen er det fredag den 13 og Jason er håndplukket til å gjøre dagen til mer enn bare ulykke for folka rundt og i sommerleiren. Tommy advarer Sherriffen om at Jason er i live igjen, men blir møtt med døde ører fordi han har vært på psykiatrisk psykehus. Lite vet de om at de står overfor deres verste mareritt. Da hjelper det fint lite at bygden har skiftet navn. Det er litt artig med den forfyllede kirkegårdarbeideren som snakker høyt til seg selv imens han dekker til Jasons åpne grav igjen.

I skogen finner vi en gjeng med våpenglade paintballekstremister. I god gammeldags politiskolenstil leker de krig i skogen. Dette er ikke særlig morsomt i filmen, men er med på skape en snål atmosfære som ikke bare er skremmende. Og når Jason blander seg inn i krigen deres blir tilstanden straks kritisk for dem. Da har de mer enn bare litt maling på klærne å være bekymret for.

Nye ungdommer er tilbake på leirstedet. Det er også en gjeng med unger som skal tilbringe sommeren der. De små og lederne får sin verste natt noensinne når de må tilbringe tid i sengene sine med Jason rett utenfor hytten deres. To ungdommer har bokstavelig talt sengegymnastikk i en bobil som de utfører til en rockesang som er så lang at gutten sliter med å holde ut. Gjett om det er lurt da?

Jason er råere enn noensinne som levende død. Det skal til for å vekke Jason er litt ‘spenning’ i hverdagen. Igjen ser vi at Jason har en forkjærlighet for å kaste lik gjennom vinduer. Han liker ofte å leke litt med sine offere. Selv om de forgående versjonene av Jason er litt skremmende synes jeg dette tar kaka. Aldri har han sett så hardbarka ut. Man kødder ikke med denne duden som tåler skudd i både hode og kropp. Tommy har litt av et oppdrag. Han må forsøke å få Jason trygt tilbake på stedet han druknet i 1957, og det er langt fra enkelt ettersom Jason både er sterk og dødelig effektiv.

Igjen får man mange kreative måter Jason kan drepe på. Her er ofte dødsscenene mer gjennomarbeidet og gjerne lengre enn i de andre filmene. Alt er pakket til det fulle for at vi skal være med på de skrekkfulle notene. Men denne filmen er ikke like god på alt. Paintballfolka i skogen kunne de godt spart seg på for min del og filmen kunne fått litt høyere rating. Liker bedre når slike filmer holder en mer seriøs tone, så sant man ikke mestrer humoren til det fulle og gjør filmen kulere som i Army of Darkness og lignende. For noen vil også savnet av nakenheten også være noe som trekker ned. Men det denne filmen ikke har av bar hud, tar den igjen i blod og kaldblodige mord fra en ramtøff morder.

Konklusjon
Alt i alt føles dette som en av de helt klart bedre oppfølgerne av Fredag den 13. Personlig holder jeg Del 4 som min favoritt, men denne er jammen meg ikke langt bak. Filmen skal virkelig ha for den mest iskalde Jason-fremtoningen til nå. Man får virkelig følelsen av å ta ham dødelig seriøst, og jeg tror jeg hadde pisset på meg om jeg hadde møtt denne Jason-fremstillingen på et hvilket som helst sted og dag som natt. Filmen skal også ha for at den holder mordene varm filmen igjennom. Dette blir også bra spennende mot slutten. Og som et siste lille bonus får man den herlige rulletekstsangen som oser av 1980-talls av Alice Cooper: “He’s back, the man behind the mask. And he's out of control”. Dette gjør at filmen står til en svak firer på terningen.